Matthew 20

For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård.

Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård.

Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet,

og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted.

Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså.

Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen?

De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården!

Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første!

Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning.

Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også.

Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa:

Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.

Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning?

Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig.

Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god?

Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt.

Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien:

Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden

og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå.

Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget.

Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike!

Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi.

Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader.

Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre.

Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.

Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener,

og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl,

likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.

Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham.

Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn!

Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn!

Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder?

De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt!

Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham.