Psalms 94

Deus ultionum Domine Deus ultionum ostendere

Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!

elevare qui iudicas terram redde vicissitudinem superbis

Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!

usquequo impii Domine usquequo impii exultabunt

Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?

fluent loquentes antiquum garrient omnes qui operantur iniquitatem

De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.

populum tuum Domine conterent et hereditatem tuam adfligent

Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.

viduam et advenam interficient et pupillos occident

Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.

et dixerunt non videbit Dominus et non intelleget Deus Iacob

Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.

intellegite stulti in populo et insipientes aliquando discite

Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?

qui plantavit aurem non audiet aut qui finxit oculum non videbit

Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?

qui erudit gentes non arguet qui docet hominem scientiam

Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?

Dominus novit cogitationes hominum quia vanae sunt

Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.

beatus vir quem erudieris Domine et de lege tua docueris eum

Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov

ut quiescat a diebus adflictionis donec fodiatur impio interitus

for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.

non enim derelinquet Dominus populum suum et hereditatem suam non deseret

For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;

quoniam ad iustitiam revertetur iudicium et sequentur illud omnes recti corde

for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.

quis stabit pro me adversum malos quis stabit pro me adversum operarios iniquitatis

Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?

nisi quia Dominus auxiliator meus paulo minus habitasset in inferno anima mea

Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.

si dicebam commotus est pes meus misericordia tua Domine sustentabat me

Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!

in multitudine cogitationum mearum quae sunt in me intrinsecus consolationes tuae delectabunt animam meam

Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.

numquid particeps erit tui thronus insidiarum fingens laborem in praecepto

Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?

copulabuntur adversus animam iusti et sanguinem innocentem condemnabunt

De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.

erit autem Dominus mihi in refugium et Deus meus quasi petra spei meae

Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.

et restitues super eos iniquitatem suam et in malitia sua perdes eos perdet eos Dominus Deus noster

Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.