Psalms 80

ante Efraim et Beniamin et Manasse suscita fortitudinem tuam et veni ut salvos facias nos
Til sangmesteren; efter "Liljer"; et vidnesbyrd av Asaf; en salme.
Deus converte nos et ostende faciem tuam et salvi erimus
Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!
Domine Deus exercituum usquequo fumabis ad orationem populi tui
Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!
cibasti nos pane flebili et potasti nos in lacrimis tripliciter
Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
posuisti nos contentionem vicinis nostris et inimici nostri subsannaverunt nos
Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!
Deus exercituum converte nos et ostende faciem tuam et salvi erimus
Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.
vineam de Aegypto tulisti eiecisti gentes et plantasti eam
Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.
praeparasti ante faciem eius et stabilisti radices eius et implevit terram
Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
operti sunt montes umbra eius et ramis illius cedri Dei
Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.
expandit comas suas usque ad mare et usque ad Flumen germina sua
Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.
quare dissipasti maceriam eius et vindemiaverunt eam omnes qui transeunt per viam
Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.
vastavit eam aper de silva et omnes bestiae agri depastae sunt eam
Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.
Deus exercituum revertere obsecro respice de caelo et vide et visita vineam hanc
Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?
et radicem quam plantavit dextera tua et filium quem confirmasti tibi
Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.
succensam igni et deramatam ab increpatione faciei tuae pereant
Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre
fiat manus tua super virum dexterae tuae et super filium hominis quem confirmasti tibi
og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!
et non recedemus a te vivificabis nos et nomine tuo vocabimur
Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.
Domine Deus exercituum converte nos et ostende faciem tuam et salvi erimus
La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,
victori in torcularibus Asaph
så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn! Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!