Psalms 81

laudate Deum fortitudinem nostram iubilate Deo Iacob

Til sangmesteren, efter Gittit; av Asaf.

adsumite carmen et date tympanum citharam decoram cum psalterio

Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!

clangite in neomenia bucina et in medio mense die sollemnitatis nostrae

Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!

quia legitimum Israhel est et iudicium Dei Iacob

Støt i basun i måneden, ved fullmånen, på vår høitids dag!

testimonium in Ioseph posuit cum egrederetur terra Aegypti labium quod nesciebam audivi

For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.

amovi ab onere umerum eius manus eius a cofino recesserunt

Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:

in tribulatione invocasti et erui te exaudivi te in abscondito tonitrui probavi te super aquam Contradictionis semper

Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.

audi populus meus et contestor te Israhel si audieris me

I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. Sela.

non sit in te deus alienus et non adores deum peregrinum

Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:

ego sum Dominus Deus tuus qui eduxi te de terra Aegypti dilata os tuum et implebo illud

Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.

et non audivit populus meus vocem meam et Israhel non credidit mihi

Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!

et dimisi eum in pravitate cordis sui ambulabunt in consiliis suis

Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.

utinam populus meus audisset me Israhel in viis meis ambulasset

Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.

quasi nihilum inimicos eius humiliassem et super hostes eorum vertissem manum meam

O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!

qui oderunt Dominum negabunt eum et erit tempus eorum in saeculo

Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.

et cibavit eos de adipe frumenti et de petra mellis saturavit eos

De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig. Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.