Psalms 2

2:1

quare turbabuntur gentes et tribus meditabuntur inania

Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?

2:2

consurgent reges terrae et principes tractabunt pariter adversum Dominum et adversum christum eius

Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:

2:3

disrumpamus vincula eorum et proiciamus a nobis laqueos eorum

La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!

2:4

habitator caeli ridebit Dominus subsannabit eos

Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.

2:5

tunc loquetur ad eos in ira sua et in furore suo conturbabit eos

Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:

2:6

ego autem orditus sum regem meum super Sion montem sanctum suum adnuntiabo Dei praeceptum

Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!

2:7

Dominus dixit ad me filius meus es tu ego hodie genui te

Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.

2:8

postula a me et dabo tibi gentes hereditatem tuam et possessionem tuam terminos terrae

Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.

2:9

pasces eos in virga ferrea ut vas figuli conteres eos

Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.

2:10

nunc ergo reges intellegite erudimini iudices terrae

Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!

2:11

servite Domino in timore et exultate in tremore

Tjen Herren med frykt og juble med beven!

2:12

adorate pure ne forte irascatur et pereatis de via cum exarserit post paululum furor eius beati omnes qui sperant in eum

Kyss Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham.