Isaiah 33

vae qui praedaris nonne et ipse praedaberis et qui spernis nonne et ipse sperneris cum consummaveris depraedationem depraedaberis cum fatigatus desiveris contemnere contemneris

Ve dig, du ødelegger, som selv ikke er blitt ødelagt, og du røver som ingen har røvet noget fra! Når du er ferdig med å ødelegge, skal du bli ødelagt; når du har sluttet med å røve, skal andre røve fra dig.

Domine miserere nostri te expectavimus esto brachium eorum in mane et salus nostra in tempore tribulationis

Herre, vær oss nådig! På dig bier vi; vær vår arm hver morgen, ja vår frelse i nødens tid!

a voce angeli fugerunt populi ab exaltatione tua dispersae sunt gentes

For tordenrøsten flyr folkene; når du reiser dig, spredes hedningene.

et congregabuntur spolia vestra sicut colligitur brucus velut cum fossae plenae fuerint de eo

Og eders bytte sankes, likesom skaveren sanker; som gresshoppene springer, springer de efter det.

magnificatus est Dominus quoniam habitavit in excelso implevit Sion iudicio et iustitia

Ophøiet er Herren, for han bor i det høie; han fyller Sion med rett og rettferdighet.

et erit fides in temporibus tuis divitiae salutis sapientia et scientia timor Domini ipse thesaurus eius

Og det skal komme trygge tider for dig, en fylde av frelse, av visdom og kunnskap; Herrens frykt skal være dets skatt.

ecce videntes clamabunt foris angeli pacis amare flebunt

Se, deres løvehelter skriker der ute, fredsbudene gråter sårt.

dissipatae sunt viae cessavit transiens per semitam irritum factum est pactum proiecit civitates non reputavit homines

Allfarveiene er øde, det er ingen veifarende mere - han har brutt pakten, foraktet byene, ikke aktet noget menneske.

luxit et elanguit terra confusus est Libanus et obsorduit et factus est Saron sicut desertum et concussa est Basan et Carmelus

Landet visner og sykner bort; Libanon står skamfull og visner; Saron er som den øde mark, og Basan og Karmel ryster løvet av.

nunc consurgam dicit Dominus nunc exaltabor nunc sublevabor

Nu vil jeg stå op, sier Herren, nu vil jeg reise mig, nu vil jeg ikke lenger bli sittende.

concipietis ardorem parietis stipulam spiritus vester ut ignis vorabit vos

I skal være svangre med strå og føde halm; eders fnysen er en ild som skal fortære eder.

et erunt populi quasi de incendio cinis spinae congregatae igni conburentur

Og folkeslag skal bli brent til kalk, de skal bli lik avskårne tornekvister som opbrennes med ild.

audite qui longe estis quae fecerim et cognoscite vicini fortitudinem meam

Hør I som er langt borte, hvad jeg har gjort, og kjenn min styrke, I som er nær!

conterriti sunt in Sion peccatores possedit tremor hypocritas quis poterit habitare de vobis cum igne devorante quis habitabit ex vobis cum ardoribus sempiternis

Syndere bever på Sion, skjelving har grepet de gudløse: Hvem kan bo ved en fortærende ild? Hvem kan bo ved evige bål?

qui ambulat in iustitiis et loquitur veritates qui proicit avaritiam ex calumnia et excutit manus suas ab omni munere qui obturat aures suas ne audiat sanguinem et claudit oculos suos ne videat malum

Den som vandrer i rettferdighet og taler det som rett er, den som forakter det som vinnes ved urett og vold, den som ryster sine hender så han ikke rører ved gaver, som stopper sitt øre til for ikke å høre på blodråd, og som lukker sine øine for ikke å se på det som ondt er,

iste in excelsis habitabit munimenta saxorum sublimitas eius panis ei datus est aquae eius fideles sunt

han skal bo på høie steder, fjellfestninger er hans borg; sitt brød skal han få, vannet skal ikke slippe op for ham.

regem in decore suo videbunt oculi eius cernent terram de longe

Dine øine skal skue kongen i hans herlighet, de skal se et vidstrakt land.

cor tuum meditabitur timorem ubi est litteratus ubi legis verba ponderans ubi doctor parvulorum

Ditt hjerte skal tenke tilbake på redselen: Hvor er han som skrev op? Hvor er han som veide pengene? Hvor er han som teller tårnene?

populum inpudentem non videbis populum alti sermonis ita ut non possis intellegere disertitudinem linguae eius in quo nulla est sapientia

Det ville folk skal du ikke se mere, folket med det vanskelige sprog som en ikke skjønner, med den stammende tunge som en ikke forstår.

respice Sion civitatem sollemnitatis nostrae oculi tui videbunt Hierusalem habitationem opulentam tabernaculum quod nequaquam transferri poterit nec auferentur clavi eius in sempiternum et omnes funiculi eius non rumpentur

Se på Sion, våre høitidsstevners by! Dine øine skal se Jerusalem som en trygg bolig, som et telt som ikke flyttes, hvis peler aldri rykkes op, og hvis snorer aldri brister.

quia solummodo ibi magnificus Dominus noster locus fluviorum rivi latissimi et patentes non transibit per eum navis remigum neque trieris magna transgredietur eum

Men der skal vi ha Herren, den Veldige, i stedet for brede elver og strømmer; ingen roskute skal gå der, intet mektig krigsskib fare der.

Dominus enim iudex noster Dominus legifer noster Dominus rex noster ipse salvabit nos

For Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår konge, han skal frelse oss.

laxati sunt funiculi tui sed non praevalebunt sic erit malus tuus ut dilatare signum non queas tunc dividentur spolia praedarum multarum claudi diripient rapinam

Slappe henger dine taug, de støtter ikke masten, de holder ikke seilet utspent - da deles røvet bytte i mengde, endog de lamme røver og plyndrer.

nec dicet vicinus elangui populus qui habitat in ea auferetur ab eo iniquitas

Og ingen innbygger skal si: Jeg er syk. Det folk som bor der, har fått sin misgjerning forlatt.