Psalms 2

2:1

[] Nedir uluslar arasındaki bu kargaşa, Neden boş düzenler kurar bu halklar?

Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?

2:2

Dünyanın kralları saf bağlıyor, Hükümdarlar birleşiyor RAB’be ve meshettiği krala karşı.

Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:

2:3

“Koparalım onların kayışlarını” diyorlar, “Atalım üzerimizden bağlarını.”

La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!

2:4

Göklerde oturan Rab gülüyor, Onlarla eğleniyor.

Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.

2:5

Sonra öfkeyle uyarıyor onları, Gazabıyla dehşete düşürüyor

Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:

2:6

Ve, “Ben kralımı Kutsal dağım Siyon’a oturttum” diyor.

Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!

2:7

[] RAB’bin bildirisini ilan edeceğim: Bana, “Sen benim oğlumsun” dedi, “Bugün ben sana baba oldum.

Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.

2:8

Dile benden, miras olarak sana ulusları, Mülk olarak yeryüzünün dört bucağını vereyim.

Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.

2:9

[] Demir çomakla kıracaksın onları, Çömlek gibi parçalayacaksın.”

Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.

2:10

Ey krallar, akıllı olun! Ey dünya önderleri, ders alın!

Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!

2:11

RAB’be korkuyla hizmet edin, Titreyerek sevinin.

Tjen Herren med frykt og juble med beven!

2:12

Oğulu öpün ki öfkelenmesin, Yoksa izlediğiniz yolda mahvolursunuz. Çünkü öfkesi bir anda alevleniverir. Ne mutlu O’na sığınanlara!

Kyss Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham.