Psalms 1

Ne mutlu o insana ki, kötülerin öğüdüyle yürümez, Günahkârların yolunda durmaz, Alaycıların arasında oturmaz.

Salig er den mann som ikke vandrer i ugudeliges råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete,

Ancak zevkini RAB’bin Yasası’ndan alır Ve gece gündüz onun üzerinde derin derin düşünür.

men har sin lyst i Herrens lov og grunder på hans lov dag og natt.

[] Böylesi akarsu kıyılarına dikilmiş ağaca benzer, Meyvesini mevsiminde verir, Yaprağı hiç solmaz. Yaptığı her işi başarır.

Han skal være lik et tre, plantet ved rinnende bekker, som gir sin frukt i sin tid, og hvis blad ikke visner, og alt hvad han gjør, skal han ha lykke til.

Kötüler böyle değil, Rüzgarın savurduğu saman çöpüne benzerler.

Ikke så de ugudelige, men de er lik agner, som spredes av vinden.

Bu yüzden yargılanınca aklanamaz, Doğrular topluluğunda yer bulamaz günahkârlar.

Derfor skal ugudelige ikke bli stående i dommen, og syndere ikke i de rettferdiges menighet.

Çünkü RAB doğruların yolunu gözetir, Kötülerin yolu ise ölüme götürür.

For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei går til grunne.