Job 18

Şuahlı Bildat şöyle yanıtladı:

Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:

“Ne zaman bitecek bu sözler? Biraz anlayışlı olun da konuşalım.

Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.

Niçin hayvan yerine konuyoruz, Gözünüzde aptal sayılıyoruz?

Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?

Sen kendini öfkenle paralıyorsun, Senin uğruna dünyadan vaz mı geçilecek? Kayalar yerini mi değiştirecek?

Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?

“Evet, kötünün ışığı sönecek, Ateşinin alevi parlamayacak.

Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.

Çadırındaki ışık karanlığa dönecek, Yanındaki kandil sönecek.

Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.

Adımlarının gücü zayıflayacak, Kurduğu düzene kendi düşecek.

Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;

Ayakları onu ağa götürecek, Kendi ayağıyla tuzağa basacak.

for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.

Topuğu kapana girecek, Tuzak onu kapacak.

En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.

Toprağa gizlenmiş bir ilmek, Yoluna koyulmuş bir kapan bekliyor onu.

Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.

Dehşet saracak onu her yandan, Her adımında onu kovalayacak.

Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.

Gücünü kıtlık kemirecek, Tökezleyince, felaket yanında bitiverecek.

Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.

Derisini hastalık yiyecek, Kollarıyla bacaklarını ölüm yutacak.

Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.

Güvenli çadırından atılacak, Dehşet kralının önüne sürüklenecek.

Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.

Çadırında ateş oturacak, Yurdunun üzerine kükürt saçılacak.

Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.

Kökleri dipten kuruyacak, Dalları üstten solacak.

Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.

Ülkede anısı yok olacak, Adı dünyadan silinecek.

Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.

Işıktan karanlığa sürülecek, Dünyadan kovulacak.

Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.

Ne çocuğu ne torunu kalacak halkı arasında, Yaşadığı yerde kimsesi kalmayacak.

Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.

Batıdakiler onun yıkımına şaşacak, Doğudakiler dehşet içinde bakacak.

Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.

Evet, kötülerin yaşamı işte böyle son bulur, Tanrı’yı tanımayanların varacağı yer budur.”

Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.