Psalms 80

Til sangmesteren; efter "Liljer"; et vidnesbyrd av Asaf; en salme.
Для дириґетна хору. На „Лілеї". Свідоцтво. Псалом Асафів.
Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!
Пастирю ізраїлів, послухай же, Ти, що провадиш, немов ту отару, Йосипа, що на Херувимах сидиш, появися
Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!
перед обличчям Єфрема, і Веніямина, і Манасії! Пробуди Свою силу, і прийди, щоб спасти нас!
Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
Боже, приверни нас, і хай засяє обличчя Твоє, й ми спасемось!
Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!
Господи, Боже Саваоте, доки будеш Ти гніватися на молитву народу Свого?
Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.
Ти вчинив був, що їли вони слізний хліб, і їх напоїв Ти сльозами великої міри...
Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.
Ти нас положив суперечкою нашим сусідам, і насміхаються з нас неприятелі наші...
Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
Боже Саваоте, приверни нас, і хай засяє обличчя Твоє, й ми спасемось!
Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.
Виноградину Ти переніс із Єгипту, Ти вигнав народи й її посадив,
Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.
Ти випорожнив перед нею, і закоренила коріння своє, й переповнила край,
Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.
гори покрилися тінню її, а віття її Божі кедри,
Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.
аж до моря галузки її посилаєш, а парості її до ріки!
Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?
Але нащо вилім зробив Ти в горожі її, і всі нищать її, хто проходить дорогою?
Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.
Гризе її вепр лісовий, і звірина польова виїдає її!
Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre
Боже Саваоте, вернися ж, споглянь із небес і побач, і відвідай цього виноградника,
og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!
і охорони його, якого насадила правиця Твоя, і галузку, яку Ти для Себе зміцнив!
Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.
В огні виноградина спалена, відтята, гинуть від свару обличчя Твого,
La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,
нехай буде рука Твоя над мужем Твоєї правиці, на людському сині, якого зміцнив Ти Собі!
så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn! Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
А ми не відступимо від Тебе, Ти нас оживиш, і ми будемо ім'я Твоє кликати! Господи, Боже Саваоте, приверни нас, і хай засяє обличчя Твоє, й ми спасемось!