Psalms 16

En gyllen sang av David. Bevar mig, Gud! for jeg tar min tilflukt til dig.

Koru beni, ey Tanrı, Çünkü sana sığınıyorum.

Jeg sier til Herren: Du er min Herre; jeg har intet gode utenfor dig -

RAB’be dedim ki, “Efendim sensin. Senden öte mutluluk yok benim için.”

idet jeg holder mig til de hellige som er i landet, og de herlige i hvem jeg har all min lyst.

Ülkedeki kutsallara gelince, Soyludur onlar, biricik zevkim onlardır.

Mange sorger skal de ha som kjøper sig andre; jeg vil ikke utgyde deres drikkoffere av blod og ikke ta deres navn på mine leber.

Başka ilahların ardınca koşanların derdi artacak. Onların kan sunularını dökmeyeceğim, Adlarını ağzıma almayacağım.

Herren er min tilfalne del og mitt beger; du gjør min lodd herlig.

Benim payıma, Benim kâseme düşen sensin, ya RAB; Yaşamım senin ellerinde.

En lodd er tilfalt mig som er liflig, og en arv som behager mig.

Payıma ne güzel yerler düştü, Ne harika bir mirasım var!

Jeg vil love Herren, som gav mig råd; også om nettene minner mine nyrer mig om det.

Övgüler sunarım bana öğüt veren RAB’be, Geceleri bile vicdanım uyarır beni.

Jeg setter alltid Herren for mig; for han er ved min høire hånd, jeg skal ikke rokkes.

[] Gözümü RAB’den ayırmam, Sağımda durduğu için sarsılmam.

Derfor gleder mitt hjerte sig, og min ære fryder sig; også mitt kjød skal bo i trygghet.

Bu nedenle içim sevinç dolu, yüreğim coşuyor, Bedenim güven içinde.

For du skal ikke overlate min sjel til dødsriket, du skal ikke la din hellige se forråtnelse.

[] Çünkü sen beni ölüler diyarına terk etmezsin, Sadık kulunun çürümesine izin vermezsin.

Du skal kunngjøre mig livets vei; gledes fylde er for ditt åsyn, livsalighet ved din høire hånd evindelig.

Yaşam yolunu bana bildirirsin. Bol sevinç vardır senin huzurunda, Sağ elinden mutluluk eksilmez.