Ecclesiastes 10

Giftige fluer får salvelagerens salve til å lukte ille og gjære; endog et lite grand dårskap ødelegger en mann som utmerker sig ved visdom eller ære.

Muştele moarte strică şi acresc untdelemnul negustorului de unsori; tot aşa, puţină nebunie biruie înţelepciunea şi slava.

Den vises hu er vendt til høire, men dårens hu til venstre.

Inima înţeleptului este la dreapta lui, iar inima nebunului la stînga lui.

Og hvor som helst dåren ferdes, fattes det ham forstand, og han lar alle merke at han er en dåre.

Şi pe orice drum ar merge nebunul, peste tot îi lipseşte mintea, şi spune tuturor că este un nebun!

Reiser herskerens vrede sig mot dig, så forlat ikke din post! For saktmodighet holder store synder nede.

Cînd izbucneşte împotriva ta mînia celuice stăpîneşte, nu-ţi părăsi locul, căci sîngele rece te păzeşte de mari păcate.

Der er et onde som jeg har sett under solen - et misgrep som utgår fra makthaveren:

Este un rău pe care l-am văzut supt soare, ca o greşală, care vine dela celce cîrmuieşte:

Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt.

nebunia este pusă în dregătorii înalte, iar bogaţii stau în locuri de jos.

Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster gå til fots som tjenere.

Am văzut robi călări, şi voivozi mergînd pe jos ca nişte robi.

Den som graver en grav, kan falle i den, og den som river et gjerde, kan bli bitt av en orm.

Cine sapă groapa altuia, cade el în ea, şi cine surpă un zid, va fi muşcat de un sarpe.

Den som bryter sten, kan få en skade av det; den som hugger ved, kan komme i fare ved det.

Cine sfarmă pietre, este rănit de ele, şi cine despică lemne este în primejdie.

Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft; men visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte.

Cînd se toceşte ferul, şi rămîne neascuţit, trebuie să-ţi îndoieşti puterile; de aceea la izbîndă ajungi prin înţelepciune.

Når ormen biter uten besvergelse, har tungens eier ingen nytte av den.

Cînd muşcă şarpele, fiindcă n'a fost vrăjit, vrăjitorul n'are niciun cîştig din meşteşugul lui.

Ord fra den vises munn er liflige, men dårens leber ødelegger ham selv.

Cuvintele unui înţelept sînt plăcute, dar buzele nebunului îi aduc pieirea.

De første ord av hans munn er dårskap, og enden på hans tale er farlig galskap.

Cel dintîi cuvînt care -i iese din gură este nebunie, şi cel din urmă este o nebunie şi mai rea.

Dåren taler mange ord, enda mennesket ikke vet hvad som skal hende, og hvem sier ham hvad som skal hende efter hans tid?

Nebunul spune o mulţime de vorbe, măcarcă omul nu ştie ce se va întîmpla, şi cine -i va spune ce va fi după el?

Dårens strev tretter ham, han som ikke engang vet veien til byen.

Truda nebunului oboseşte pe celce nu cunoaşte drumul spre cetate.

Ve dig, du land som har et barn til konge, og hvis fyrster holder måltid om morgenen!

Vai de tine, ţară, al cărei împărat este un copil, şi ai cărei voivozi benchetuiesc de dimineaţă!

Lykkelige land som har en konge av edel ætt, og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drankere!

Ferice de tine ţară, al cărei împărat este de neam mare, şi ai cărei voivozi mănîncă la vremea potrivită, ca să-şi întărească puterile, nu ca să se dedea la beţie!

Når latheten råder, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset.

Cînd mînile sînt leneşe, se lasă grinda, şi cînd se lenevesc mînile, plouă în casă.

For å more sig holder de gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger.

Ospeţele se fac pentru petrecere, vinul înveseleşte viaţa, iar argintul le dă pe toate.

Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden avsted, og de vingede skapninger melder dine ord.

Nu blestema pe împărat, nici chiar în gînd, şi nu blestema pe cel bogat în odaia în care te culci; căci s'ar putea întîmpla ca pasărea cerului să-ţi ducă vorba, şi un sol înaripat să-ţi dea pe faţă vorbele.