Job 18

Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:

Ano ra ko Pirirara Huhi; i mea ia,

Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.

Kia pehea te roa o ta koutou whakatakoto mahanga mo nga kupu? Kia whai mahara mai, muri iho ka korero matou.

Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?

He aha matou i kiia ai he kararehe, i waiho ai hei mea poke ki ta koutou titiro mai?

Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?

Haea iho koe e koe ano, i a koe e riri ana. Mau koia ka mahue ai te whenua, ka nekehia ai te toka i tona wahi?

Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.

E pirau ano hoki te rama a te hunga kino, a e kore te mura o tana ahi e marama.

Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.

Ka pouri te marama i roto i tona teneti, ka pirau ano hoki tana rama i runga i a ia.

Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;

Ka whakakikitia nga takahanga o tona kaha, ka kokiritia iho ano ia ki raro e tona whakaaro ake.

for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.

No te mea ka maka ia e ona waewae ake ki te kupenga, ka haere hoki ia i runga i te reti.

En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.

Ka mau tona rekereke i te tawhiti, a ka hopukia ia e te mahanga.

Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.

Kei te huna ki te whenua te aho mona, te rore hoki mona ki te huarahi.

Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.

He whakamataku i nga taha katoa hei mea i a ia kia wehi, hei aruaru hoki i a ia i ona hikitanga rekereke.

Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.

Ko tona kaha ka hemo i te kai, a kei te whanga tonu te aitua ki tona tatunga.

Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.

Ka pau i tera nga wahi o tona tinana, ae, ka pau ona wahi i te matamua o te mate.

Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.

Ka hutia atu ia i roto i tona teneti, i whakamanawa ai ia, a ka kawea atu ia ki te kingi o nga whakamataku.

Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.

Na ka noho ki tona teneti te mea ehara nei i a ia: a ka ruia iho te whanariki ki runga ki tona kainga.

Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.

Ka maroke ake ona pakiaka i raro, a i runga ka tapahia atu tona manga.

Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.

Ka ngaro atu te maharatanga ki a ia i runga i te whenua; e kore ano ia e whai ingoa i te huanui.

Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.

Ka peia atu ano ia i roto i te marama ki te pouri, ka atiatia atu hoki i te ao.

Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.

E kore ia e whai tama, e whai tama ranei a te tama, i roto i tona iwi, he morehu ranei i te wahi i noho ai ia.

Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.

Miharo ana ki tona ra te hunga i muri i a ia, pera i te hunga i haere ra i mua, mau ana to ratou wehi.

Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.

He pono ko nga nohoanga enei o te tangata kino, ko te wahi hoki tenei o te tangata kahore e mohio ki te Atua.