Psalms 65

Til sangmesteren; en salme av David; en sang.

Praise waiteth for thee, O God, in Sion: and unto thee shall the vow be performed.

Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt.

O thou that hearest prayer, unto thee shall all flesh come.

Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød.

Iniquities prevail against me: as for our transgressions, thou shalt purge them away.

Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser.

Blessed is the man whom thou choosest, and causest to approach unto thee, that he may dwell in thy courts: we shall be satisfied with the goodness of thy house, even of thy holy temple.

Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel.

By terrible things in righteousness wilt thou answer us, O God of our salvation; who art the confidence of all the ends of the earth, and of them that are afar off upon the sea:

Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.

Which by his strength setteth fast the mountains; being girded with power:

Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.

Which stilleth the noise of the seas, the noise of their waves, and the tumult of the people.

Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder.

They also that dwell in the uttermost parts are afraid at thy tokens: thou makest the outgoings of the morning and evening to rejoice.

Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel.

Thou visitest the earth, and waterest it: thou greatly enrichest it with the river of God, which is full of water: thou preparest them corn, when thou hast so provided for it.

Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til.

Thou waterest the ridges thereof abundantly: thou settlest the furrows thereof: thou makest it soft with showers: thou blessest the springing thereof.

Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde.

Thou crownest the year with thy goodness; and thy paths drop fatness.

Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme.

They drop upon the pastures of the wilderness: and the little hills rejoice on every side.

Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel. Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.

The pastures are clothed with flocks; the valleys also are covered over with corn; they shout for joy, they also sing.