Acts 14

I Ikonium skjedde det da at de sammen gikk inn i jødenes synagoge og talte således at en stor mengde både av jøder og av grekere kom til troen.

And it came to pass in Iconium, that they went both together into the synagogue of the Jews, and so spake, that a great multitude both of the Jews and also of the Greeks believed.

Men de jøder som ikke vilde tro, opegget hedningenes sinn og satte ondt i dem mot brødrene.

But the unbelieving Jews stirred up the Gentiles, and made their minds evil affected against the brethren.

De blev nu en lang tid der og talte frimodig i Herren, som gav sitt nådesord vidnesbyrd, idet han lot tegn og under skje ved deres hender.

Long time therefore abode they speaking boldly in the Lord, which gave testimony unto the word of his grace, and granted signs and wonders to be done by their hands.

Og mengden i byen delte sig; nogen holdt med jødene, andre med apostlene.

But the multitude of the city was divided: and part held with the Jews, and part with the apostles.

Men da nu både hedningene og jødene med deres styresmenn stormet frem og vilde mishandle dem og stene dem,

And when there was an assault made both of the Gentiles, and also of the Jews with their rulers, to use them despitefully, and to stone them,

og de merket dette, flydde de til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og landet deromkring,

They were ware of it, and fled unto Lystra and Derbe, cities of Lycaonia, and unto the region that lieth round about:

og forkynte evangeliet der.

And there they preached the gospel.

Og i Lystra satt det en mann som ikke hadde makt i føttene, da han var vanfør fra mors liv av, og som aldri hadde kunnet gå.

And there sat a certain man at Lystra, impotent in his feet, being a cripple from his mother's womb, who never had walked:

Han hørte Paulus tale; denne så skarpt på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet, sa han med høi røst:

The same heard Paul speak: who stedfastly beholding him, and perceiving that he had faith to be healed,

Reis dig og stå oprett på dine føtter! Og han sprang op og gikk omkring.

Said with a loud voice, Stand upright on thy feet. And he leaped and walked.

Men da folket så det som Paulus hadde gjort, ropte de med høi røst på lykaonisk og sa: Gudene er blitt mennesker lik og er kommet ned til oss.

And when the people saw what Paul had done, they lifted up their voices, saying in the speech of Lycaonia, The gods are come down to us in the likeness of men.

Og de kalte Barnabas Jupiter og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet.

And they called Barnabas, Jupiter; and Paul, Mercurius, because he was the chief speaker.

Og presten ved det Jupitertempel som var utenfor byen, kom til porten med okser og kranser og vilde ofre sammen med folket.

Then the priest of Jupiter, which was before their city, brought oxen and garlands unto the gates, and would have done sacrifice with the people.

Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, sønderrev de sine klær og sprang ut til hopen

Which when the apostles, Barnabas and Paul, heard of, they rent their clothes, and ran in among the people, crying out,

og ropte: I menn! hvad er det I gjør? Også vi er mennesker under samme vilkår som I, og vi forkynner eder evangeliet at I skal vende eder bort fra disse falske guder til den levende Gud, han som gjorde himmelen og jorden og havet og alt som i dem er,

And saying, Sirs, why do ye these things? We also are men of like passions with you, and preach unto you that ye should turn from these vanities unto the living God, which made heaven, and earth, and the sea, and all things that are therein:

han som i de fremfarne tider lot alle hedningefolkene vandre sine egne veier,

Who in times past suffered all nations to walk in their own ways.

enda han ikke lot sig uten vidnesbyrd, idet han gjorde godt, gav eder regn og fruktbare tider fra himmelen, og mettet eders hjerter med føde og glede.

Nevertheless he left not himself without witness, in that he did good, and gave us rain from heaven, and fruitful seasons, filling our hearts with food and gladness.

Og ved å si dette fikk de med nød og neppe hindret folket fra å ofre til dem.

And with these sayings scarce restrained they the people, that they had not done sacrifice unto them.

Men det kom jøder til fra Antiokia og Ikonium og overtalte folket, og de stenet Paulus og slepte ham utenfor byen, da de trodde at han var død;

And there came thither certain Jews from Antioch and Iconium, who persuaded the people, and, having stoned Paul, drew him out of the city, supposing he had been dead.

men mens disiplene flokket sig omkring ham, stod han op og gikk inn i byen. Den næste dag drog han med Barnabas avsted til Derbe.

Howbeit, as the disciples stood round about him, he rose up, and came into the city: and the next day he departed with Barnabas to Derbe.

Og efterat de hadde forkynt evangeliet der i byen og gjort mange disipler, vendte de tilbake til Lystra og Ikonium og Antiokia,

And when they had preached the gospel to that city, and had taught many, they returned again to Lystra, and to Iconium, and Antioch,

idet de styrket disiplenes sjeler og formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennem mange trengsler.

Confirming the souls of the disciples, and exhorting them to continue in the faith, and that we must through much tribulation enter into the kingdom of God.

Og efterat de hadde valgt eldste for dem i hver menighet, overgav de dem med bønn og faste til den Herre som de hadde satt sin tro til.

And when they had ordained them elders in every church, and had prayed with fasting, they commended them to the Lord, on whom they believed.

Efterat de så hadde draget igjennem Pisidia, kom de til Pamfylia,

And after they had passed throughout Pisidia, they came to Pamphylia.

og da de hadde talt ordet i Perge, drog de ned til Attalia,

And when they had preached the word in Perga, they went down into Attalia:

og seilte derfra til Antiokia, det sted hvor de var blitt overgitt til Guds nåde for å gjøre den gjerning som de nu hadde fullført.

And thence sailed to Antioch, from whence they had been recommended to the grace of God for the work which they fulfilled.

Da de nu kom dit, samlet de menigheten og fortalte hvor store ting Gud hadde gjort ved dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.

And when they were come, and had gathered the church together, they rehearsed all that God had done with them, and how he had opened the door of faith unto the Gentiles.

Og så blev de en ikke så kort tid hos disiplene.

And there they abode long time with the disciples.