II Corinthians 6

Men som medarbeidere formaner vi eder også at I ikke forgjeves må ta imot Guds nåde.

We then, as workers together with him, beseech you also that ye receive not the grace of God in vain.

Han sier jo: På den tid som behaget mig, bønnhørte jeg dig, og på frelsens dag kom jeg dig til hjelp. Se, nu er en velbehagelig tid, se, nu er frelsens dag!

(For he saith, I have heard thee in a time accepted, and in the day of salvation have I succoured thee: behold, now is the accepted time; behold, now is the day of salvation.)

Og vi gir ikke i noget stykke noget anstøt, forat ikke tjenesten skal bli lastet,

Giving no offence in any thing, that the ministry be not blamed:

men viser oss i alt som Guds tjenere: ved stort tålmod i trengsler, i nød, i angst,

But in all things approving ourselves as the ministers of God, in much patience, in afflictions, in necessities, in distresses,

under slag, i fengsler, i oprør, i strengt arbeid, i nattevåk, i faste;

In stripes, in imprisonments, in tumults, in labours, in watchings, in fastings;

ved renhet, ved skjønnsomhet, ved langmodighet, ved godhet, ved den Hellige Ånd, ved uskrømtet kjærlighet,

By pureness, by knowledge, by longsuffering, by kindness, by the Holy Ghost, by love unfeigned,

ved sannhets ord, ved Guds kraft, ved rettferds våben på høire og venstre side;

By the word of truth, by the power of God, by the armour of righteousness on the right hand and on the left,

i ære og vanære, med ondt rykte og godt rykte, som forførere og dog sanndrue,

By honour and dishonour, by evil report and good report: as deceivers, and yet true;

som ukjente og dog velkjente; som de som dør, og se, vi lever, som de som refses og dog ikke ihjelslåes,

As unknown, and yet well known; as dying, and, behold, we live; as chastened, and not killed;

som bedrøvede, men alltid glade, som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt.

As sorrowful, yet alway rejoicing; as poor, yet making many rich; as having nothing, and yet possessing all things.

Vår munn er oplatt mot eder, I korintiere, vårt hjerte har utvidet sig.

O ye Corinthians, our mouth is open unto you, our heart is enlarged.

I har ikke trangt rum hos oss, men det er trangt i eders hjerte.

Ye are not straitened in us, but ye are straitened in your own bowels.

Men like for like - jeg taler som til barn - utvid også I eders hjerter!

Now for a recompence in the same, (I speak as unto my children,) be ye also enlarged.

Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hvad samlag har rettferd med urett, eller hvad samfund har lys med mørke?

Be ye not unequally yoked together with unbelievers: for what fellowship hath righteousness with unrighteousness? and what communion hath light with darkness?

Og hvad samklang er det mellem Kristus og Belial, eller hvad lodd og del har en troende med en vantro?

And what concord hath Christ with Belial? or what part hath he that believeth with an infidel?

Og hvad enighet er det mellem Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo iblandt dem og ferdes iblandt dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

And what agreement hath the temple of God with idols? for ye are the temple of the living God; as God hath said, I will dwell in them, and walk in them; and I will be their God, and they shall be my people.

Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder,

Wherefore come out from among them, and be ye separate, saith the Lord, and touch not the unclean thing; and I will receive you,

og jeg vil være eder en far, og I skal være mig sønner og døtre, sier Herren, den Allmektige.

And will be a Father unto you, and ye shall be my sons and daughters, saith the Lord Almighty.