Matthew 20

For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård.

Poiché il regno de’ cieli è simile a un padron di casa, il quale, in sul far del giorno, uscì a prender ad opra de’ lavoratori per la sua vigna.

Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård.

E avendo convenuto coi lavoratori per un denaro al giorno, li mandò nella sua vigna.

Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet,

Ed uscito verso l’ora terza, ne vide degli altri che se ne stavano sulla piazza disoccupati,

og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted.

e disse loro: Andate anche voi nella vigna, e vi darò quel che sarà giusto. Ed essi andarono.

Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså.

Poi, uscito ancora verso la sesta e la nona ora, fece lo stesso.

Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen?

Ed uscito verso l’undicesima, ne trovò degli altri in piazza e disse loro: Perché ve ne state qui tutto il giorno inoperosi?

De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården!

Essi gli dissero: Perché nessuno ci ha presi a giornata. Egli disse loro: Andate anche voi nella vigna.

Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første!

Poi, fattosi sera, il padron della vigna disse al suo fattore: Chiama i lavoratori e paga loro la mercede, cominciando dagli ultimi fino ai primi.

Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning.

Allora, venuti quei dell’undicesima ora, ricevettero un denaro per uno.

Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også.

E venuti i primi, pensavano di ricever di più; ma ricevettero anch’essi un denaro per uno.

Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa:

E ricevutolo, mormoravano contro al padron di casa, dicendo:

Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.

Questi ultimi non han fatto che un’ora e tu li hai fatti pari a noi che abbiamo portato il peso della giornata e il caldo.

Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning?

Ma egli, rispondendo a un di loro, disse: Amico, io non ti fo alcun torto; non convenisti meco per un denaro?

Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig.

Prendi il tuo, e vattene; ma io voglio dare a quest’ultimo quanto a te.

Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god?

Non m’è lecito far del mio ciò che voglio? o vedi tu di mal occhio ch’io sia buono?

Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt.

Così gli ultimi saranno primi, e i primi ultimi.

Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien:

Poi Gesù, stando per salire a Gerusalemme, trasse da parte i suoi dodici discepoli; e, cammin facendo, disse loro:

Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden

Ecco, noi saliamo a Gerusalemme, e il Figliuol dell’uomo sarà dato nelle mani de’ capi sacerdoti e degli scribi;

og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå.

ed essi lo condanneranno a morte, e lo metteranno nelle mani dei Gentili per essere schernito e flagellato e crocifisso; ma il terzo giorno risusciterà.

Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget.

Allora la madre de’ figliuoli di Zebedeo s’accostò a lui co’ suoi figliuoli, prostrandosi e chiedendogli qualche cosa.

Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike!

Ed egli le domandò: Che vuoi? Ella gli disse: Ordina che questi miei due figliuoli seggano l’uno alla tua destra e l’altro alla tua sinistra, nel tuo regno.

Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi.

E Gesù, rispondendo, disse: Voi non sapete quel che chiedete. Potete voi bere il calice che io sto per bere? Essi gli dissero: Sì, lo possiamo.

Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader.

Egli disse loro: Voi certo berrete il mio calice; ma quant’è al sedermi a destra o a sinistra non sta a me il darlo, ma è per quelli a cui è stato preparato dal Padre mio.

Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre.

E i dieci, udito ciò, furono indignati contro i due fratelli.

Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.

Ma Gesù, chiamatili a sé, disse: Voi sapete che i principi delle nazioni le signoreggiano, e che i grandi usano potestà sopra di esse.

Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener,

Ma non è così tra voi; anzi, chiunque vorrà esser grande fra voi, sarà vostro servitore;

og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl,

e chiunque fra voi vorrà esser primo, sarà vostro servitore;

likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.

appunto come il Figliuol dell’uomo non è venuto per esser servito ma per servire, e per dar la vita sua come prezzo di riscatto per molti.

Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham.

E come uscivano da Gerico, una gran moltitudine lo seguì.

Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn!

Ed ecco che due ciechi, seduti presso la strada, avendo udito che Gesù passava, si misero a gridare: Abbi pietà di noi, Signore, figliuol di Davide!

Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn!

Ma la moltitudine li sgridava, perché tacessero; essi però gridavan più forte: Abbi pietà di noi, Signore, figliuol di Davide!

Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder?

E Gesù, fermatosi, li chiamò e disse: Che volete ch’io vi faccia?

De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt!

Ed essi: Signore, che s’aprano gli occhi nostri.

Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham.

Allora Gesù, mosso a pietà, toccò gli occhi loro, e in quell’istante ricuperarono la vista e lo seguirono. Matteo Capitolo 21