Luke 16

And he said also unto his disciples, There was a certain rich man, which had a steward; and the same was accused unto him that he had wasted his goods.

Men han sa også til sine disipler: Der var en rik mann som hadde en husholder, og han blev angitt for ham som en som ødte hans eiendom.

And he called him, and said unto him, How is it that I hear this of thee? give an account of thy stewardship; for thou mayest be no longer steward.

Og han kalte ham for sig og sa til ham: Hvad er dette jeg hører om dig? Gjør regnskap for din husholdning! for du kan ikke lenger forestå mitt hus.

Then the steward said within himself, What shall I do? for my lord taketh away from me the stewardship: I cannot dig; to beg I am ashamed.

Da sa husholderen ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre, nu da min herre tar husholdningen fra mig? Jeg er ikke i stand til å grave, jeg skammer mig ved å tigge.

I am resolved what to do, that, when I am put out of the stewardship, they may receive me into their houses.

Nu vet jeg hvad jeg vil gjøre, forat de skal ta imot mig i sine hus når jeg blir avsatt fra husholdningen.

So he called every one of his lord's debtors unto him, and said unto the first, How much owest thou unto my lord?

Og han kalte til sig hver især av sin herres skyldnere, og sa til den første: Hvor meget er du min herre skyldig?

And he said, An hundred measures of oil. And he said unto him, Take thy bill, and sit down quickly, and write fifty.

Han sa: Hundre anker olje. Da sa han til ham: Her har du ditt gjeldsbrev; sett dig ned, skynd dig og skriv femti!

Then said he to another, And how much owest thou? And he said, An hundred measures of wheat. And he said unto him, Take thy bill, and write fourscore.

Derefter sa han til en annen: Og du, hvor meget er du skyldig? Han sa: Hundre tønner hvete. Han sier til ham: Her har du ditt gjeldsbrev; skriv åtti!

And the lord commended the unjust steward, because he had done wisely: for the children of this world are in their generation wiser than the children of light.

Og Herren roste den urettferdige husholder for at han hadde båret sig klokt ad; for denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn.

And I say unto you, Make to yourselves friends of the mammon of unrighteousness; that, when ye fail, they may receive you into everlasting habitations.

Og jeg sier eder: Gjør eder venner ved den urettferdige mammon, forat de, når den svikter, må ta imot eder i de evige boliger!

He that is faithful in that which is least is faithful also in much: and he that is unjust in the least is unjust also in much.

Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort.

If therefore ye have not been faithful in the unrighteous mammon, who will commit to your trust the true riches?

Dersom I da ikke har vært tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro eder de sanne skatter?

And if ye have not been faithful in that which is another man's, who shall give you that which is your own?

Og dersom I ikke har vært tro i det som hører andre til, hvem vil da gi eder noget til eget eie?

No servant can serve two masters: for either he will hate the one, and love the other; or else he will hold to the one, and despise the other. Ye cannot serve God and mammon.

Ingen tjener kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde sig til den ene og forakte den andre; I kan ikke tjene Gud og mammon.

And the Pharisees also, who were covetous, heard all these things: and they derided him.

Fariseerne, som var pengekjære, hørte på alt dette, og de spottet ham.

And he said unto them, Ye are they which justify yourselves before men; but God knoweth your hearts: for that which is highly esteemed among men is abomination in the sight of God.

Da sa han til dem: I er de som gjør eder selv rettferdige for menneskene; men Gud kjenner eders hjerter; for det som er høit i menneskers øine, er en vederstyggelighet for Gud.

The law and the prophets were until John: since that time the kingdom of God is preached, and every man presseth into it.

Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes; fra den tid forkynnes evangeliet om Guds rike, og enhver trenger sig inn i det med makt;

And it is easier for heaven and earth to pass, than one tittle of the law to fail.

men før skal himmel og jord forgå før en eneste tøddel av loven skal falle bort.

Whosoever putteth away his wife, and marrieth another, committeth adultery: and whosoever marrieth her that is put away from her husband committeth adultery.

Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.

There was a certain rich man, which was clothed in purple and fine linen, and fared sumptuously every day:

Der var en rik mann, og han klædde sig i purpur og kostelig linklæde og levde hver dag i herlighet og glede.

And there was a certain beggar named Lazarus, which was laid at his gate, full of sores,

Men der var en fattig mann ved navn Lasarus, som var kastet for hans port, full av sår,

And desiring to be fed with the crumbs which fell from the rich man's table: moreover the dogs came and licked his sores.

og hans attrå var å få mette sig med det som falt fra den rikes bord; men endog hundene kom og slikket hans sår.

And it came to pass, that the beggar died, and was carried by the angels into Abraham's bosom: the rich man also died, and was buried;

Men det skjedde at den fattige døde, og at han blev båret bort av engler i Abrahams skjød; men også den rike døde og blev begravet.

And in hell he lift up his eyes, being in torments, and seeth Abraham afar off, and Lazarus in his bosom.

Og da han slo sine øine op i dødsriket, der han var i pine, da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans skjød.

And he cried and said, Father Abraham, have mercy on me, and send Lazarus, that he may dip the tip of his finger in water, and cool my tongue; for I am tormented in this flame.

Da ropte han: Fader Abraham! forbarm dig over mig og send Lasarus, forat han kan dyppe det ytterste av sin finger i vann og svale min tunge! for jeg pines storlig i denne lue.

But Abraham said, Son, remember that thou in thy lifetime receivedst thy good things, and likewise Lazarus evil things: but now he is comforted, and thou art tormented.

Men Abraham sa: Sønn! kom i hu at du fikk ditt gode i din levetid, og Lasarus likeså det onde! men nu trøstes han her, og du pines.

And beside all this, between us and you there is a great gulf fixed: so that they which would pass from hence to you cannot; neither can they pass to us, that would come from thence.

Og dessuten er et stort svelg festet mellem oss og eder, forat de som vil gå herfra og over til eder, ikke skal kunne det, og forat heller ikke de på den andre side skal fare derfra og over til oss.

Then he said, I pray thee therefore, father, that thou wouldest send him to my father's house:

Da sa han: Så ber jeg dig, fader, at du sender ham til min fars hus

For I have five brethren; that he may testify unto them, lest they also come into this place of torment.

- for jeg har fem brødre - forat han kan vidne for dem, så ikke også de skal komme til dette pinens sted.

Abraham saith unto him, They have Moses and the prophets; let them hear them.

Men Abraham sier til ham: De har Moses og profetene; la dem høre dem!

And he said, Nay, father Abraham: but if one went unto them from the dead, they will repent.

Men han sa: Nei, fader Abraham! men om nogen fra de døde kommer til dem, da omvender de sig.

And he said unto him, If they hear not Moses and the prophets, neither will they be persuaded, though one rose from the dead.

Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke tro om nogen står op fra de døde.