Psalms 65

Per il Capo de’ musici. Salmo di Davide. Canto. A te, o Dio, nel raccoglimento, sale la lode in Sion, a te l’omaggio dei voti che si compiono.

Til sangmesteren; en salme av David; en sang.

O tu ch’esaudisci la preghiera, ogni carne verrà a te.

Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt.

Le iniquità mi hanno sopraffatto, ma tu farai l’espiazione delle nostre trasgressioni.

Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød.

Beato colui che tu eleggi e fai accostare a te perché abiti ne’ tuoi cortili! Noi sarem saziati de’ beni della tua casa, della santità del tuo tempio.

Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser.

In modi tremendi tu ci rispondi, nella tua giustizia, o Dio della nostra salvezza, confidanza di tutte le estremità della terra e dei mari lontani.

Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel.

Egli con la sua potenza rende stabili i monti; egli è cinto di forza.

Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.

Egli acqueta il rumore de’ mari, il rumore de’ loro flutti, e il tumulto de’ popoli.

Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.

Perciò quelli che abitano alle estremità della terra temono alla vista de’ tuoi prodigi; tu fai giubilare i luoghi ond’escono la mattina e la sera.

Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder.

Tu visiti la terra e l’adacqui, tu l’arricchisci grandemente. I ruscelli di Dio son pieni d’acqua; tu prepari agli uomini il grano, quando prepari così la terra;

Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel.

tu adacqui largamente i suoi solchi, ne pareggi le zolle, l’ammollisci con le piogge, ne benedici i germogli.

Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til.

Tu coroni de’ tuoi beni l’annata, e dove passa il tuo carro stilla il grasso.

Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde.

Esso stilla sui pascoli del deserto, e i colli son cinti di gioia.

Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme.

I pascoli si riveston di greggi, e le valli si copron di frumento; dan voci di allegrezza e cantano.

Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel. Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.