Psalms 31

למנצח מזמור לדוד בך יהוה חסיתי אל אבושה לעולם בצדקתך פלטני׃
Til sangmesteren; en salme av David.
הטה אלי אזנך מהרה הצילני היה לי לצור מעוז לבית מצודות להושיעני׃
Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!
כי סלעי ומצודתי אתה ולמען שמך תנחני ותנהלני׃
Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!
תוציאני מרשת זו טמנו לי כי אתה מעוזי׃
For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.
בידך אפקיד רוחי פדיתה אותי יהוה אל אמת׃
Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.
שנאתי השמרים הבלי שוא ואני אל יהוה בטחתי׃
I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.
אגילה ואשמחה בחסדך אשר ראית את עניי ידעת בצרות נפשי׃
Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.
ולא הסגרתני ביד אויב העמדת במרחב רגלי׃
Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;
חנני יהוה כי צר לי עששה בכעס עיני נפשי ובטני׃
du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.
כי כלו ביגון חיי ושנותי באנחה כשל בעוני כחי ועצמי עששו׃
Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.
מכל צררי הייתי חרפה ולשכני מאד ופחד למידעי ראי בחוץ נדדו ממני׃
For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.
נשכחתי כמת מלב הייתי ככלי אבד׃
For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.
כי שמעתי דבת רבים מגור מסביב בהוסדם יחד עלי לקחת נפשי זממו׃
Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.
ואני עליך בטחתי יהוה אמרתי אלהי אתה׃
For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.
בידך עתתי הצילני מיד אויבי ומרדפי׃
Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.
האירה פניך על עבדך הושיעני בחסדך׃
I din hånd er mine tider; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere!
יהוה אל אבושה כי קראתיך יבשו רשעים ידמו לשאול׃
La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!
תאלמנה שפתי שקר הדברות על צדיק עתק בגאוה ובוז׃
Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket!
מה רב טובך אשר צפנת ליראיך פעלת לחסים בך נגד בני אדם׃
La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!
תסתירם בסתר פניך מרכסי איש תצפנם בסכה מריב לשנות׃
Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!
ברוך יהוה כי הפליא חסדו לי בעיר מצור׃
Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.
ואני אמרתי בחפזי נגרזתי מנגד עיניך אכן שמעת קול תחנוני בשועי אליך׃
Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.
אהבו את יהוה כל חסידיו אמונים נצר יהוה ומשלם על יתר עשה גאוה׃
Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.
חזקו ויאמץ לבבכם כל המיחלים ליהוה׃
Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem. Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!