Psalms 31

(Til sangmesteren. En salme af David.) HERRE, jeg lider på dig, lad mig aldrig i Evighed skuffes. Udfri mig i din Retfærd,
Zborovođi. Psalam. Davidov.
du bøje dit Øre til mig; red mig i Hast og vær mig en Tilflugtsklippe, en Klippeborg til min Frelse;
Tebi se, Jahve, utječem, o, da se ne postidim nikada: u svojoj me pravdi izbavi!
thi du er min Klippe og Borg. For dit Navns Skyld lede og føre du mig,
Prikloni k meni uho svoje, pohiti da me oslobodiš! Budi mi hrid zaštite, tvrđava spasenja.
fri mig fra Garnet, de satte for mig; thi du er min Tilflugt,
Jer ti si hrid moja, tvđava moja, radi svoga imena vodi me i ravnaj.
i din Hånd befaler jeg min Ånd. Du forløser mig, HERRE, du tro faste Gud,
Izvuci me iz mreže koju mi zapeše, jer ti si moje utočište.
du hader dem, der bolder på Løgneguder. Men jeg, jeg stoler på HERREN,
U tvoje ruke duh svoj predajem: otkupi me, Jahve, Bože vjerni.
jeg vil juble og glæde mig over din Miskundhed; thi du har set min Nød, agtet på min Sjælekvide.
Ti mrziš one koji štuju ništavne kumire, a ja se u Jahvu uzdam.
Du gav mig ikke i Fjendens Hånd, men skaffede Rum for min Fod.
Radosno ću klicat' tvojoj milosti, jer si na moju bijedu pogledao, pomogao u tjeskobi duši mojoj.
Vær mig nådig, HERRE, thi jeg er angst, af Kummer hentæres mit Øje, min Sjæl og mit Indre.
Nisi me predao u ruke dušmana, noge si mi na prostran put izveo.
Thi mit Liv svinder hen i Sorg, mine År i Suk, min Kraft er brudt for min Brødes Skyld, mine Ben hentæres.
Smiluj mi se, Jahve, jer sam u tjeskobi, od jada slabi mi oko, duša i tijelo.
For alle mine Fjenders Skyld er jeg blevet til Spot, mine Naboers Gru, mine Keodinges Rædsel; de, der ser mig på Gaden, flygter for mig.
Život mi se troši u gorčini, ljeta moja u jecanju. U muci mi se iscrpila snaga i kosti su moje klonule.
Som en død er jeg gået dem at Minde, jeg er som et ødelagt Kar.
Dušmanima svojim postao sam ruglo, susjedima podsmijeh, a znancima strašilo; koji me vide vani, bježe od mene.
Thi mange hører jeg hviske, trindt om er Rædsel, når de holder Råd imod mig, pønser på at tage mit Liv.
Nestalo me k'o mrtvaca iz sjećanja ljudi, postadoh k'o razbijena posuda.
Men, HERRE, jeg stoler på dig; jeg siger: Du er min Gud,
Čujem šaputanje mnogih, užas odasvud: sastaju se protiv mene i smišljaju kako da mi život oduzmu.
mine Tider er i din Hånd. Red mig fra Fjenders Hånd, fra dem, der forfølger mig,
A ja se, Jahve, u tebe uzdam; govorim: Ti si Bog moj!
lad dit Ansigt lyse over din Tjener, frels mig i din Miskundhed.
U tvojoj je ruci sudbina moja: istrgni me iz ruke dušmana i onih koji me progone!
HERRE, lad mig ej blive til Skamme, jeg råber jo til dig, lad de gudløse blive til Skamme og synke tavse i Døden.
Rasvijetli lice nad slugom svojim, po svojoj me dobroti spasi.
Lad de falske Læber forstumme, som taler frækt om den retfærdige med Hovmod og Foragt.
Jahve, ne bilo me stid što tebe zazvah! Neka se postide zlotvori, nek' u Podzemlju zamuknu.
Hvor stor er dog din Godhed, som du gemmer til dem, der frygter dig, over mod dem, der lider på dig, for Menneskebørnenes Øjne.
Nek' zanijeme usne lažljive koje protiv pravednika govore drsko, oholo i prezirno.
Du skjuler dem i dit Åsyns Skjul for Menneskers Stimmel; du gemmer dem i en Hytte for Tungers Kiv.
O, kako je velika, Jahve, tvoja dobrota, koju čuvaš za one koji te se boje, koju iskazuješ onima što se tebi utječu naočigled sinovima čovječjim.
Lovet være HERREN, thi under fuld Miskundhed har han vist mig i en befæstet Stad.
Zaklanjaš ih štitom lica svoga od zavjera ljudskih; u šatoru svom ih skrivaš od jezika svadljivih.
Og jeg, som sagde i min Angst: "Jeg er bortstødt fra dine Øjne!" Visselig, du hørte min tryglende Røst, da jeg råbte til dig.
Blagoslovljen Jahve jer me obasu čudesnom dobrotom u gradu tvrdom.
Elsk HERREN, alle hans fromme; de trofaste skærmer HERREN; men den, der handler i Hovmod, gengælder han mangefold.
U tjeskobi svojoj već mišljah: "Odbačen sam od pogleda tvoga." Ali ti si čuo glas mog zaziva dok sam tebi vapio.
Fat Mod, eders Hjerte være stærkt, alle I, som bier på HERREN!
Ljubite Jahvu, svi sveti njegovi: čuva Jahve svoje vjernike, a po zasluzi vraća onima koji postupaju oholo. [ (Psalms 31:25) Budite hrabri i jaka srca, svi koji se u Jahvu uzdate! ]