1. Home
  2. Pair
  3. Vulgate
  4. Norsk
  5. Ps.17

Psalms 17

17:1
oratio David audi Deus iustum intende deprecationem meam auribus percipe orationem meam absque labiis mendacii
En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!
17:2
de vultu tuo iudicium meum prodeat oculi tui videant aequitates
La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!
17:3
probasti cor meum visitasti nocte conflasti me et non invenisti
Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.
17:4
cogitationes meas transire os meum in opere hominum propter verbum labiorum tuorum ego observavi vias latronis
Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.
17:5
sustenta gressus meos in callibus tuis et non labentur vestigia mea
Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.
17:6
ego invocavi te quia exaudies me Deus inclina aurem tuam mihi audi eloquium meum
Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!
17:7
mirabilem fac misericordiam tuam salvator sperantium
Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!
17:8
a resistentibus dexterae tuae custodi me quasi pupillam intus in oculo in umbra alarum tuarum protege me
Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge
17:9
a facie impiorum vastantium me inimici mei animam meam circumdederunt
for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!
17:10
adipe suo concluserunt et ore locuti sunt superbe
Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.
17:11
incedentes adversum me nunc circumdederunt me oculos suos posuerunt declinare in terram
Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.
17:12
similitudo eius quasi leonis desiderantis praedam et quasi catuli leonis sedentis in absconditis
Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.
17:13
surge Domine praeveni faciem eius incurva eum salva animam meam ab impio qui est gladius tuus
Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,
17:14
a viris manus tuae Domine qui mortui sunt in profundo quorum pars in vita et quorum de absconditis tuis replesti ventrem qui satiabuntur filiis et dimittent reliquias suas parvulis eorum
fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.
17:15
ego in iustitia videbo faciem tuam implebor cum evigilavero similitudine tua
Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.

© bibleglot.com