James 1

Iacobus Dei et Domini nostri Iesu Christi servus duodecim tribubus quae sunt in dispersione salutem

Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.

omne gaudium existimate fratres mei cum in temptationibus variis incideritis

Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser,

scientes quod probatio fidei vestrae patientiam operatur

da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet;

patientia autem opus perfectum habeat ut sitis perfecti et integri in nullo deficientes

men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget.

si quis autem vestrum indiget sapientiam postulet a Deo qui dat omnibus affluenter et non inproperat et dabitur ei

Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.

postulet autem in fide nihil haesitans qui enim haesitat similis est fluctui maris qui a vento movetur et circumfertur

Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden.

non ergo aestimet homo ille quod accipiat aliquid a Domino

For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren,

vir duplex animo inconstans in omnibus viis suis

slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.

glorietur autem frater humilis in exaltatione sua

Men den ringe bror rose sig av sin høihet,

dives autem in humilitate sua quoniam sicut flos faeni transibit

og den rike av sin ringhet; for han skal forgå som blomst på gress;

exortus est enim sol cum ardore et arefecit faenum et flos eius decidit et decor vultus eius deperiit ita et dives in itineribus suis marcescet

solen gikk op med sin brand og tørket gresset bort, og blomsten på det falt av, og dets fagre skikkelse blev ødelagt; således skal og den rike visne bort på sine veier.

beatus vir qui suffert temptationem quia cum probatus fuerit accipiet coronam vitae quam repromisit Deus diligentibus se

Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.

nemo cum temptatur dicat quoniam a Deo temptor Deus enim intemptator malorum est ipse autem neminem temptat

Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen.

unusquisque vero temptatur a concupiscentia sua abstractus et inlectus

Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst;

dein concupiscentia cum conceperit parit peccatum peccatum vero cum consummatum fuerit generat mortem

derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død.

nolite itaque errare fratres mei dilectissimi

Far ikke vill, mine elskede brødre!

omne datum optimum et omne donum perfectum desursum est descendens a Patre luminum apud quem non est transmutatio nec vicissitudinis obumbratio

All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.

voluntarie genuit nos verbo veritatis ut simus initium aliquod creaturae eius

Efter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.

scitis fratres mei dilecti sit autem omnis homo velox ad audiendum tardus autem ad loquendum et tardus ad iram

I vet det jo, mine elskede brødre! Men hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede;

ira enim viri iustitiam Dei non operatur

for manns vrede virker ikke det som er rett for Gud.

propter quod abicientes omnem inmunditiam et abundantiam malitiae in mansuetudine suscipite insitum verbum quod potest salvare animas vestras

Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler!

estote autem factores verbi et non auditores tantum fallentes vosmet ipsos

Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv.

quia si quis auditor est verbi et non factor hic conparabitur viro consideranti vultum nativitatis suae in speculo

For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil:

consideravit enim se et abiit et statim oblitus est qualis fuerit

han så på sig selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.

qui autem perspexerit in lege perfecta libertatis et permanserit non auditor obliviosus factus sed factor operis hic beatus in facto suo erit

Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.

si quis autem putat se religiosum esse non refrenans linguam suam sed seducens cor suum huius vana est religio

Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.

religio munda et inmaculata apud Deum et Patrem haec est visitare pupillos et viduas in tribulatione eorum inmaculatum se custodire ab hoc saeculo

En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden.