Romans 3

Vilket företräde hava då judarna, eller vad gagn hava de av omskärelsen?
Hvad fortrin har da jøden? eller hvad gagn er det i omskjærelsen?
Jo, ett stort företräde, på allt sätt; först och främst det, att de hava blivit betrodda med Guds löftesord.
Meget i alle måter; først og fremst det at Guds ord blev dem betrodd.
Ty vad betyder det, om några av dem blevo trolösa? Kan då deras trolöshet göra Guds trofasthet om intet?
For hvorledes er det? om somme var utro, skulde da deres utroskap gjøre Guds troskap til intet?
Bort det! Må Gud stå såsom sannfärdig, om ock »var människa är en lögnare». Så är ju skrivet:  »På det att du må finnas rättfärdig i dina ord  och få rätt, när man sätter sig till doms över dig.»
Langt derifra! la det stå fast at Gud er sanndru, men hvert menneske en løgner, som skrevet er: At du må kjennes rettferdig i dine ord og vinne når du fører din sak.
Men är det nu så, att vår orättfärdighet tjänar till att bevisa Guds rättfärdighet, vad skola vi då säga? Kan väl Gud, han som låter vredesdomen drabba, vara orättfärdig? (Jag talar såsom vore det fråga om en människa.)
Men dersom vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hvad skal vi da si? Er vel Gud urettferdig når han fører sin vrede over oss? Jeg taler på menneskelig vis.
Bort det! Huru skulle Gud då kunna döma världen?
Langt derifra! hvorledes kunde Gud da dømme verden?
Och å andra sidan, om Guds sannfärdighet genom min lögnaktighet ännu mer har trätt i dagen, honom till ära, varför skall då jag likväl dömas såsom syndare?
Ja, men dersom Guds sanndruhet ved min løgn åpenbarte sig rikelig til hans ære, hvorfor blir da jeg enda dømt som en synder?
Och varför skulle vi icke »göra vad ont är, för att gott måtte komma därav», såsom man, för att smäda oss, påstår att vi göra, och såsom några föregiva att vi lära? -- Sådana få med rätta sin dom.
Og skal vi da ikke - som vi spottes for, og som nogen sier at vi lærer - gjøre det onde forat det gode kan komme derav? Rettferdig er den dom som treffer slike.
Huru är det alltså? Äro vi då något förmer än de andra? Ingalunda. Redan härförut har jag ju måst anklaga både judar och greker för att allasammans vara under synd.
Hvad da? har vi nogen fordel? Nei, aldeles ikke; vi har jo før anklaget både jøder og grekere for at de alle sammen er under synd,
Så är ock skrivet:  »Ingen rättfärdig finnes,  icke en enda.
som skrevet er: Det finnes ikke en rettferdig, enn ikke en;
 Ingen förståndig finnes,  ingen finnes som söker Gud.
det finnes ikke en som er forstandig; det finnes ikke en som søker Gud;
 Nej, alla hava de avvikit,  allasammans hava de blivit odugliga,  ingen finnes som gör vad gott är,  det finnes ingen enda.
alle er avveket; alle til hope er de blitt uduelige; det finnes ikke nogen som gjør godt, det finnes ikke en eneste.
 En öppen grav är deras strupe,  sina tungor bruka de till svek.  Huggormsgift är inom deras läppar.
Deres strupe er en åpnet grav; med sine tunger gjorde de svik, ormegift er under deres leber.
 Deras mun är full av förbannelse och bitterhet.
Deres munn er full av forbannelse og bitterhet.
 Deras fötter äro snara, när det gäller att utgjuta blod.
Deres føtter er snare til å utøse blod;
 Förödelse och elände är på deras vägar,
ødeleggelse og usælhet er det på deres veier,
 och fridens väg känna de icke.
og freds vei kjenner de ikke.
 Guds fruktan är icke för deras ögon.»
Det er ikke gudsfrykt for deres øine.
Nu veta vi att allt vad lagen säger, det talar den till dem som hava lagen, för att var mun skall bliva tillstoppad och hela världen stå med skuld inför Gud;
Men vi vet at alt det som loven sier, det taler den til dem som har loven, forat hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud,
ty av laggärningar bliver intet kött rättfärdigt inför honom. Vad som kommer genom lagen är kännedom om synden.
siden intet kjød blir rettferdiggjort for ham ved lov-gjerninger; for ved loven kommer syndens erkjennelse.
Men nu har, utan lag, en rättfärdighet från Gud blivit uppenbarad, en som lagen och profeterna vittna om,
Men nu er Guds rettferdighet, som loven og profetene vidner om, åpenbaret uten loven,
en rättfärdighet från Gud genom tro på Jesus Kristus, för alla dem som tro. Ty här är ingen åtskillnad.
det vil si Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus for alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell;
Alla hava ju syndat och äro i saknad av härligheten från Gud;
alle har syndet og fattes Guds ære,
och de bliva rättfärdiggjorda utan förskyllan, av hans nåd, genom förlossningen i Kristus Jesus,
og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus,
honom som Gud har ställt fram såsom ett försoningsmedel genom tro, i hans blod. Så ville Gud -- då han i sin skonsamhet hade haft fördrag med de synder som förut hade blivit begångna -- nu visa att han dock var rättfärdig.
som Gud stilte til skue i hans blod, som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort -
Ja, så ville han i den tid som nu är lämna beviset för att han är rättfärdig. Härigenom skulle han både själv befinnas vara rättfärdig och göra den rättfärdig, som låter det bero på tro på Jesus.
for å vise sin rettferdighet i den tid som nu er, så han kunde være rettferdig og gjøre den rettferdig som har troen på Jesus.
Huru bliver det då med vår berömmelse? Den är utestängd. Genom vilken lag? Månne genom en gärningarnas lag? Nej, genom en trons lag.
Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.
Vi hålla nämligen före att människan bliver rättfärdig genom tro, utan laggärningar.
For vi holder for at mennesket blir rettferdiggjort ved troen, uten lov-gjerninger.
Eller är Gud allenast judarnas Gud? Är han icke ock hedningarnas? Jo, förvisso också hedningarnas,
Eller er Gud bare jøders Gud? er han ikke også hedningers? Jo, han er også hedningers,
så visst som Gud är en, han som skall göra de omskurna rättfärdiga av tro, så ock de oomskurna genom tron.
så sant Gud er én, og han rettferdiggjør de omskårne av troen og de uomskårne ved troen.
Göra vi då vad lag är om intet genom tron? Bort det! Vi göra tvärtom lag gällande.
Ophever vi da loven ved troen? Langt derifra! vi stadfester loven.