Job 14

EL HOMBRE nacido de mujer, Corto de días, y harto de sinsabores:
Et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro.
Que sale como una flor y es cortado; Y huye como la sombra, y no permanece.
Som en blomst skyter han op og visner, han farer bort som skyggen og holder ikke stand.
¿Y sobre éste abres tus ojos, Y me traes á juicio contigo?
Endog over en sådan holder du dine øine åpne, og mig fører du frem for din domstol!
¿Quién hará limpio de inmundo? Nadie.
Kunde det bare komme en ren av en uren! Ikke én!
Ciertamente sus días están determinados, y el número de sus meses está cerca de ti: Tú le pusiste términos, de los cuales no pasará.
Når hans dager er fastsatt, hans måneders tall bestemt hos dig, når du har satt ham en grense som han ikke kan overskride,
Si tú lo dejares, él dejará de ser: Entre tanto deseará, como el jornalero, su día.
så vend ditt øie bort fra ham, så han kan ha ro så vidt at han kan glede sig som en dagarbeider ved sin dag!
Porque si el árbol fuere cortado, aún queda de él esperanza; retoñecerá aún, Y sus renuevos no faltarán.
For treet er det håp; om det hugges, så spirer det igjen, og på nye skudd mangler det ikke;
Si se envejeciere en la tierra su raíz, Y su tronco fuere muerto en el polvo,
om dets rot eldes i jorden, og dets stubb dør ut i mulden,
Al percibir el agua reverdecerá, Y hará copa como planta.
så setter det allikevel knopper ved eimen av vannet og skyter grener som et nyplantet tre.
Mas el hombre morirá, y será cortado; Y perecerá el hombre, ¿y dónde estará él?
Men når en mann dør, så ligger han der, når et menneske opgir ånden, hvor er han da?
Las aguas de la mar se fueron, Y agotóse el río, secóse.
Som vannet minker bort i en sjø, og som en elv efterhånden blir grunnere og tørker ut,
Así el hombre yace, y no se tornará á levantar: Hasta que no haya cielo no despertarán, Ni se levantarán de su sueño.
så legger et menneske sig ned og reiser sig ikke igjen; så lenge himmelen er til, våkner de ikke - de vekkes ikke op av sin søvn.
¡Oh quién me diera que me escondieses en el sepulcro, Que me encubrieras hasta apaciguarse tu ira, Que me pusieses plazo, y de mí te acordaras!
Å om du vilde gjemme mig i dødsriket og skjule mig der til din vrede var over - om du vilde sette mig et tidsmål og så komme mig i hu!
Si el hombre muriere, ¿volverá á vivir? Todos los días de mi edad esperaré, Hasta que venga mi mutación.
Når en mann dør, lever han da op igjen? Alle min krigstjenestes dager skulde jeg da vente, til min avløsning kom;
Aficionado á la obra de tus manos, Llamarás, y yo te responderé.
du skulde da rope, og jeg skulde svare dig; efter dine henders verk skulde du lenges.
Pues ahora me cuentas los pasos, Y no das tregua á mi pecado.
Men nu teller du mine skritt og akter stadig på min synd.
Tienes sellada en saco mi prevaricación, Y coacervas mi iniquidad.
Forseglet i en pung ligger min brøde, og du syr til over min misgjerning.
Y ciertamente el monte que cae se deshace, Y las peñas son traspasadas de su lugar;
Men som et fjell faller og smuldres bort, og en klippe flyttes fra sitt sted,
Las piedras son desgastadas con el agua impetuosa, Que se lleva el polvo de la tierra: de tal manera haces tú perecer la esperanza del hombre.
som vannet huler ut stener og flommen skyller bort mulden, således gjør du menneskets håp til intet;
Para siempre serás más fuerte que él, y él se va; Demudarás su rostro, y enviaráslo.
du overvelder ham for alltid, og han farer bort; du forvender hans åsyn og lar ham fare.
Sus hijos serán honrados, y él no lo sabrá; Ó serán humillados, y no entenderá de ellos.
Kommer hans barn til ære, da vet han det ikke, og blir de ringeaktet, da blir han det ikke var.
Mas su carne sobre él se dolerá, Y entristecerse ha en él su alma.
Bare over ham selv kjenner hans legeme smerte, og bare over ham selv sørger hans sjel.