Psalms 144

Bendito seja o Senhor, minha rocha, que adestra as minhas mãos para a peleja e os meus dedos para a guerra;

Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,

meu refúgio e minha fortaleza, meu alto retiro e meu e meu libertador, escudo meu, em quem me refugio; ele é quem me sujeita o meu povo.

min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.

Ó Senhor, que é o homem, para que tomes conhecimento dele, e o filho do homem, para que o consideres?

Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!

O homem é semelhante a um sopro; os seus dias são como a sombra que passa.

Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.

Abaixa, ó Senhor, o teu céu, e desce! Toca os montes, para que fumeguem!

Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!

Arremessa os teus raios, e dissipa-os; envia as tuas flechas, e desbarata-os!

La lynet lyne og spred dem, send dine piler og skrem dem!

Estende as tuas mãos desde o alto; livra-me, e arrebata-me das poderosas águas e da mão do estrangeiro,

Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,

cuja boca fala vaidade, e cuja mão direita é a destra da falsidade.

de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.

A ti, ó Deus, cantarei um cântico novo; com a harpa de dez cordas te cantarei louvores,

Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,

sim, a ti que dás a vitória aos reis, e que livras da espada maligna a teu servo Davi.

du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.

Livra-me, e tira-me da mão do estrangeiro, cuja boca fala mentiras, e cuja mão direita é a destra da falsidade.

Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,

Sejam os nossos filhos, na sua mocidade, como plantas bem desenvolvidas, e as nossas filhas como pedras angulares lavradas, como as de um palácio.

forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,

Estejam repletos os nossos celeiros, fornecendo toda sorte de provisões; as nossas ovelhas produzam a milhares e a dezenas de milhares em nosos campos;

forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,

os nossos bois levem ricas cargas; e não haja assaltos, nem sortidas, nem clamores em nossas ruas!

at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.

Bem-aventurado o povo a quem assim sucede! Bem-aventurado o povo cujo Deus é o Senhor.

Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.