1. Home
  2. Pair
  3. Norsk
  4. Vulgate
  5. Ps.31

Psalms 31

31:1
Til sangmesteren; en salme av David.
victori canticum David in te Domine speravi non confundar in aeternum in iustitia tua salva me
31:2
Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!
inclina ad me aurem tuam velociter libera me esto mihi in lapidem fortissimum et in domum munitam ut salves me
31:3
Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!
quia petra mea et munitio mea tu es et propter nomen tuum dux meus eris et enutries me
31:4
For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.
educes me de rete quod absconderunt mihi quia tu fortitudo mea es
31:5
Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.
in manu tua commendabo spiritum meum redemisti me Domine Deus veritatis
31:6
I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.
odisti custodientes vanitates frustra ego autem in Domino confisus sum
31:7
Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.
exultabo et laetabor in misericordia tua quia vidisti adflictionem meam cognovisti tribulationes animae meae
31:8
Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;
et non conclusisti me in manibus inimici posuisti in latitudine pedes meos
31:9
du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.
miserere mei Domine quoniam tribulor caligavit in furore oculus meus anima mea et venter meus
31:10
Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.
quia consumptae sunt in maerore vitae meae et anni mei in gemitu infirmata est in iniquitate fortitudo mea et ossa mea contabuerunt
31:11
For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.
apud omnes hostes meos factus sum obprobrium et vicinis meis nimis et timor notis meis qui videbant me in plateis fugiebant me
31:12
For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.
oblivioni traditus sum quasi mortuus a corde factus sum quasi vas perditum
31:13
Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.
audivi enim obprobrium multorum congregationem in circuitu cum inirent consilium adversum me et ut auferrent animam meam cogitarent
31:14
For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.
ego autem in te speravi Domine dixi Deus meus es tu
31:15
Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.
in manu tua tempora mea libera me de manu inimicorum meorum et persequentium me
31:16
I din hånd er mine tider; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere!
ostende faciem tuam super servum tuum salva me in misericordia tua
31:17
La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!
Domine ne confundar quia invocavi te confundantur impii taceant in inferno
31:18
Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket!
muta fiant labia mendacii quae loquuntur contra iustum vetera in superbia et despectione
31:19
La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!
quam multa est bonitas tua quam abscondisti timentibus te operatus es sperantibus in te in conspectu filiorum hominum
31:20
Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!
abscondes eos in protectione vultus tui a duritia viri abscondes eos in umbra a contradictione linguarum
31:21
Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.
benedictus Dominus qui mirabilem fecit misericordiam suam mihi in civitate munita
31:22
Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.
ego autem dixi in stupore meo proiectus sum de conspectu oculorum eius ergone audisti vocem deprecationis meae cum clamarem ad te
31:23
Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.
diligite Dominum omnes sancti eius fideles servat Dominus et retribuet his qui satis operantur superbiam
31:24
Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem. Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!
confortamini et roboretur cor vestrum omnes qui expectatis Dominum

© bibleglot.com