Psalms 30

En salme, en sang ved husets innvielse, av David.

Seni yüceltmek istiyorum, ya RAB, Çünkü beni kurtardın, Düşmanlarımı bana güldürmedin.

Jeg vil ophøie dig, Herre, for du har dradd mig op og ikke latt mine fiender glede sig over mig.

Ya RAB Tanrım, Sana yakardım, bana şifa verdin.

Herre min Gud! jeg ropte til dig, og du helbredet mig.

Ya RAB, beni ölüler diyarından çıkardın, Yaşam verdin bana, ölüm çukuruna düşürmedin.

Herre! du har ført min sjel op av dødsriket, du har kalt mig til live fra dem som farer ned i graven.

Ey RAB’bin sadık kulları, O’nu ilahilerle övün, Kutsallığını anarak O’na şükredin.

Lovsyng Herren, I hans fromme, og pris hans hellige navn!

Çünkü öfkesi bir an sürer, Lütfu ise bir ömür; Gözyaşlarınız belki bir gece akar, Ama sabahla sevinç doğar.

For et øieblikk varer hans vrede, en levetid hans nåde; om aftenen kommer gråt som gjest, og om morgenen er det frydesang.

Huzur duyunca dedim ki, “Asla sarsılmayacağım!”

Men jeg sa i min trygghet: Jeg skal ikke rokkes evindelig.

Ya RAB, lütfunla beni güçlü bir dağ gibi Sarsılmaz kıldın; Ama sen yüzünü gizleyince, Dehşete düştüm.

Herre! ved din nåde hadde du grunnfestet mitt fjell; du skjulte ditt åsyn, da blev jeg forferdet.

Ya RAB, sana sesleniyorum, Rab’be yalvarıyorum:

Til dig, Herre, ropte jeg, og til Herren bad jeg ydmykelig:

“Ne yararı olur senin için dökülen kanımın, Ölüm çukuruna inersem? Toprak sana övgüler sunar mı, Senin sadakatini ilan eder mi?

Hvad vinning er der i mitt blod, i at jeg farer ned i graven? Mon støvet vil prise dig, vil det forkynne din trofasthet?

Dinle, ya RAB, acı bana; Yardımcım ol, ya RAB!”

Hør, Herre, og vær mig nådig! Herre, vær min hjelper!

Yasımı şenliğe döndürdün, Çulumu çıkarıp beni sevinçle kuşattın.

Du omskiftet min klage til dans for mig, du løste mine sørgeklær av mig og omgjordet mig med glede, forat min ære skal lovsynge dig og ikke tie. Herre min Gud! jeg vil prise dig evindelig.

Öyle ki, gönlüm seni ilahilerle övsün, susmasın! Ya RAB Tanrım, sana sürekli şükredeceğim.