Psalms 31

Til sangmesteren; en salme av David.

Ya RAB, sana sığınıyorum. Utandırma beni hiçbir zaman! Adaletinle kurtar beni!

Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!

Kulak ver bana, Çabuk yetiş, kurtar beni; Bir kaya ol bana sığınmam için, Güçlü bir kale ol kurtulmam için!

Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!

Madem kayam ve kalem sensin, Öncülük et, yol göster bana Kendi adın uğruna.

For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.

Bana kurdukları tuzaktan uzak tut beni, Çünkü sığınağım sensin.

Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.

[] Ruhumu ellerine bırakıyorum, Ya RAB, sadık Tanrı, kurtar beni.

I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.

Değersiz putlara bel bağlayanlardan tiksinirim, RAB’be güvenirim ben.

Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.

Sadakatinden ötürü sevinip coşacağım, Çünkü düşkün halimi görüyor, Çektiğim sıkıntıları biliyorsun,

Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;

Beni düşman eline düşürmedin, Bastığım yerleri genişlettin.

du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.

Acı bana, ya RAB, sıkıntıdayım, Üzüntü gözümü, canımı, içimi kemiriyor.

Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.

Ömrüm acıyla, Yıllarım iniltiyle tükeniyor, Suçumdan ötürü gücüm zayıflıyor, Kemiklerim eriyor.

For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.

Düşmanlarım yüzünden rezil oldum, Özellikle komşularıma. Tanıdıklarıma dehşet salar oldum; Beni sokakta görenler benden kaçar oldu.

For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.

Gönülden çıkmış bir ölü gibi unutuldum, Kırılmış bir çömleğe döndüm.

Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.

[] Birçoğunun fısıldaştığını duyuyorum, Her yer dehşet içinde, Bana karşı anlaştılar, Canımı almak için düzen kurdular.

For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.

Ama ben sana güveniyorum, ya RAB, “Tanrım sensin!” diyorum.

Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.

Hayatım senin elinde, Kurtar beni düşmanlarımın pençesinden, Ardıma düşenlerden.

I din hånd er mine tider; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere!

Yüzün kulunu aydınlatsın, Sevgi göster, kurtar beni!

La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!

Utandırma beni, ya RAB, sana sesleniyorum; Kötüler utansın, ölüler diyarında sesleri kesilsin.

Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket!

Sussun o yalancı dudaklar; Doğru insana karşı Gururla, tepeden bakarak, Küçümseyerek konuşan dudaklar.

La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!

İyiliğin ne büyüktür, ya RAB, Onu senden korkanlar için saklarsın, Herkesin gözü önünde, Sana sığınanlara iyi davranırsın.

Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!

İnsanların düzenlerine karşı, Koruyucu huzurunla üzerlerine kanat gerersin; Saldırgan dillere karşı Onları çardağında gizlersin.

Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.

RAB’be övgüler olsun, Kuşatılmış bir kentte Sevgisini bana harika biçimde gösterdi.

Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.

Telaş içinde demiştim ki, “Huzurundan atıldım!” Ama yardıma çağırınca seni, Yalvarışımı işittin.

Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.

RAB’bi sevin, ey O’nun sadık kulları! RAB kendisine bağlı olanları korur, Büyüklenenlerin ise tümüyle hakkından gelir.

Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem. Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!

Ey RAB’be umut bağlayanlar, Güçlü ve yürekli olun!