Psalms 144

Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,

Bendito seja o Senhor, minha rocha, que adestra as minhas mãos para a peleja e os meus dedos para a guerra;

min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.

meu refúgio e minha fortaleza, meu alto retiro e meu e meu libertador, escudo meu, em quem me refugio; ele é quem me sujeita o meu povo.

Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!

Ó Senhor, que é o homem, para que tomes conhecimento dele, e o filho do homem, para que o consideres?

Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.

O homem é semelhante a um sopro; os seus dias são como a sombra que passa.

Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!

Abaixa, ó Senhor, o teu céu, e desce! Toca os montes, para que fumeguem!

La lynet lyne og spred dem, send dine piler og skrem dem!

Arremessa os teus raios, e dissipa-os; envia as tuas flechas, e desbarata-os!

Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,

Estende as tuas mãos desde o alto; livra-me, e arrebata-me das poderosas águas e da mão do estrangeiro,

de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.

cuja boca fala vaidade, e cuja mão direita é a destra da falsidade.

Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,

A ti, ó Deus, cantarei um cântico novo; com a harpa de dez cordas te cantarei louvores,

du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.

sim, a ti que dás a vitória aos reis, e que livras da espada maligna a teu servo Davi.

Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,

Livra-me, e tira-me da mão do estrangeiro, cuja boca fala mentiras, e cuja mão direita é a destra da falsidade.

forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,

Sejam os nossos filhos, na sua mocidade, como plantas bem desenvolvidas, e as nossas filhas como pedras angulares lavradas, como as de um palácio.

forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,

Estejam repletos os nossos celeiros, fornecendo toda sorte de provisões; as nossas ovelhas produzam a milhares e a dezenas de milhares em nosos campos;

at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.

os nossos bois levem ricas cargas; e não haja assaltos, nem sortidas, nem clamores em nossas ruas!

Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.

Bem-aventurado o povo a quem assim sucede! Bem-aventurado o povo cujo Deus é o Senhor.