II Corinthians 3

Begynner vi atter å gi oss selv skussmål, eller mon vi, således som visse folk, trenger til skussmålsbrev til eder eller fra eder?

Do we begin again to commend ourselves? or need we, as some others, epistles of commendation to you, or letters of commendation from you?

I er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker,

Ye are our epistle written in our hearts, known and read of all men:

idet det blir vitterlig at I er Kristi brev, tilblitt ved vår tjeneste, innskrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på stentavler, men på hjertets kjødtavler.

Forasmuch as ye are manifestly declared to be the epistle of Christ ministered by us, written not with ink, but with the Spirit of the living God; not in tables of stone, but in fleshy tables of the heart.

Men en sådan tillit har vi til Gud ved Kristus,

And such trust have we through Christ to God-ward:

ikke at vi av oss selv duer til å uttenke noget som av oss selv, men vår duelighet er av Gud,

Not that we are sufficient of ourselves to think any thing as of ourselves; but our sufficiency is of God;

som og gjorde oss duelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke for bokstav, men for Ånd; for bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende.

Who also hath made us able ministers of the new testament; not of the letter, but of the spirit: for the letter killeth, but the spirit giveth life.

Dersom da dødens tjeneste, som med bokstaver var innhugget i stener, fremtrådte i herlighet, så at Israels barn ikke tålte å se på Mose åsyn for hans åsyns herlighets skyld, som dog svant,

But if the ministration of death, written and engraven in stones, was glorious, so that the children of Israel could not stedfastly behold the face of Moses for the glory of his countenance; which glory was to be done away:

hvor skal da ikke Åndens tjeneste enn mere være i herlighet!

How shall not the ministration of the spirit be rather glorious?

For dersom fordømmelsens tjeneste er herlighet, da er rettferdighetens tjeneste ennu langt mere rik på herlighet;

For if the ministration of condemnation be glory, much more doth the ministration of righteousness exceed in glory.

for det herlige har i dette stykke ingen herlighet mot hin overvettes rike herlighet.

For even that which was made glorious had no glory in this respect, by reason of the glory that excelleth.

For når det som svinner, var i herlighet, da skal meget mere det som blir, være i herlighet.

For if that which is done away was glorious, much more that which remaineth is glorious.

Eftersom vi da har et sådant håp, går vi frem med stor frimodighet,

Seeing then that we have such hope, we use great plainness of speech:

og gjør ikke som Moses, som la et dekke over sitt åsyn, forat Israels barn ikke skulde skue enden av det som svant.

And not as Moses, which put a vail over his face, that the children of Israel could not stedfastly look to the end of that which is abolished:

Men deres sinn er blitt forherdet; for like til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, uten at det blir åpenbaret at den opheves i Kristus.

But their minds were blinded: for until this day remaineth the same vail untaken away in the reading of the old testament; which vail is done away in Christ.

Men til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses leses;

But even unto this day, when Moses is read, the vail is upon their heart.

men når det omvender sig til Herren, blir dekket tatt bort.

Nevertheless when it shall turn to the Lord, the vail shall be taken away.

Men Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.

Now the Lord is that Spirit: and where the Spirit of the Lord is, there is liberty.

Men vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil; vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.

But we all, with open face beholding as in a glass the glory of the Lord, are changed into the same image from glory to glory, even as by the Spirit of the Lord.