Job 18

Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
Allora Bildad di Suach rispose e disse:
Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
"Quando porrete fine alle parole? Fate senno, e poi parleremo.
Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
Perché siamo considerati come bruti e perché siamo agli occhi vostri degli esseri impuri?
Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
O tu, che nel tuo cruccio laceri te stesso, dovrà la terra, per cagion tua, essere abbandonata e la roccia esser rimossa dal suo luogo?
Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
Sì, la luce dell’empio si spegne, e la fiamma del suo fuoco non brilla.
Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
La luce si oscura nella sua tenda, e la lampada che gli sta sopra si spegne.
Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
I passi che facea nella sua forza si raccorciano, e i suoi propri disegni lo menano a ruina.
for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
Poiché i suoi piedi lo traggon nel tranello, e va camminando sulle reti.
En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
Il laccio l’afferra pel tallone, e la trappola lo ghermisce.
Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
Sta nascosta in terra per lui un’insidia, e sul sentiero lo aspetta un agguato.
Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
Paure lo atterriscono d’ogn’intorno, lo inseguono, gli stanno alle calcagna.
Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
La sua forza vien meno dalla fame, la calamità gli sta pronta al fianco.
Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
Gli divora a pezzo a pezzo la pelle, gli divora le membra il primogenito della morte.
Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
Egli è strappato dalla sua tenda che credea sicura, e fatto scendere verso il re degli spaventi.
Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
Nella sua tenda dimora chi non è de’ suoi, e la sua casa è cosparsa di zolfo.
Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
In basso s’inaridiscono le sue radici, in alto son tagliati i suoi rami.
Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
La sua memoria scompare dal paese, più non s’ode il suo nome per le campagne.
Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
E’ cacciato dalla luce nelle tenebre, ed è bandito dal mondo.
Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
Non lascia tra il suo popolo né figli, né nipoti, nessun superstite dov’egli soggiornava.
Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
Quei d’occidente son stupiti della sua sorte, e quei d’oriente ne son presi d’orrore.
Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
Certo son tali le dimore dei perversi e tale è il luogo di chi non conosce Iddio".