Proverbs 9

Wisdom hath builded her house, she hath hewn out her seven pillars:

Visdommen har bygget sitt hus, hun har hugget til sine syv stolper.

She hath killed her beasts; she hath mingled her wine; she hath also furnished her table.

Hun har slaktet sitt slaktefe, blandet sin vin og dekket sitt bord;

She hath sent forth her maidens: she crieth upon the highest places of the city,

hun har sendt ut sine piker, hun roper oppe fra byens høider:

Whoso is simple, let him turn in hither: as for him that wanteth understanding, she saith to him,

Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:

Come, eat of my bread, and drink of the wine which I have mingled.

Kom, et av mitt brød og drikk av den vin jeg har blandet!

Forsake the foolish, and live; and go in the way of understanding.

Opgi eders uforstand, så skal I leve, og gå bent frem på forstandens vei!

He that reproveth a scorner getteth to himself shame: and he that rebuketh a wicked man getteth himself a blot.

Den som refser en spotter, henter sig selv vanære, og den som viser en ugudelig til rette, får skam av det.

Reprove not a scorner, lest he hate thee: rebuke a wise man, and he will love thee.

Vis ikke spotteren til rette, forat han ikke skal hate dig! Vis den vise til rette, så skal han elske dig.

Give instruction to a wise man, and he will be yet wiser: teach a just man, and he will increase in learning.

Lær den vise, så blir han ennu visere, lær den rettferdige, så går han frem i lærdom.

The fear of the LORD is the beginning of wisdom: and the knowledge of the holy is understanding.

Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne den Hellige er forstand.

For by me thy days shall be multiplied, and the years of thy life shall be increased.

For ved mig skal dine dager bli mange, og leveår skal gis dig i rikt mål.

If thou be wise, thou shalt be wise for thyself: but if thou scornest, thou alone shalt bear it.

Er du vis, så er du vis til ditt eget gagn, og er du en spotter, skal du alene lide for det.

A foolish woman is clamorous: she is simple, and knoweth nothing.

Dårskapen er en kåt kvinne, bare uforstand og uvitenhet.

For she sitteth at the door of her house, on a seat in the high places of the city,

Hun sitter foran døren til sitt hus på en trone på en høide i byen

To call passengers who go right on their ways:

for å rope til dem som går forbi på veien, som vandrer bent frem på sine stier:

Whoso is simple, let him turn in hither: and as for him that wanteth understanding, she saith to him,

Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun:

Stolen waters are sweet, and bread eaten in secret is pleasant.

Stjålet vann er søtt, og brød som etes i lønndom, smaker herlig.

But he knoweth not that the dead are there; and that her guests are in the depths of hell.

Men han vet ikke at der bor dødningene, at hennes gjester er i dødsrikets dyp.