II Corinthians 6

We then, as workers together with him, beseech you also that ye receive not the grace of God in vain.

Men som medarbeidere formaner vi eder også at I ikke forgjeves må ta imot Guds nåde.

(For he saith, I have heard thee in a time accepted, and in the day of salvation have I succoured thee: behold, now is the accepted time; behold, now is the day of salvation.)

Han sier jo: På den tid som behaget mig, bønnhørte jeg dig, og på frelsens dag kom jeg dig til hjelp. Se, nu er en velbehagelig tid, se, nu er frelsens dag!

Giving no offence in any thing, that the ministry be not blamed:

Og vi gir ikke i noget stykke noget anstøt, forat ikke tjenesten skal bli lastet,

But in all things approving ourselves as the ministers of God, in much patience, in afflictions, in necessities, in distresses,

men viser oss i alt som Guds tjenere: ved stort tålmod i trengsler, i nød, i angst,

In stripes, in imprisonments, in tumults, in labours, in watchings, in fastings;

under slag, i fengsler, i oprør, i strengt arbeid, i nattevåk, i faste;

By pureness, by knowledge, by longsuffering, by kindness, by the Holy Ghost, by love unfeigned,

ved renhet, ved skjønnsomhet, ved langmodighet, ved godhet, ved den Hellige Ånd, ved uskrømtet kjærlighet,

By the word of truth, by the power of God, by the armour of righteousness on the right hand and on the left,

ved sannhets ord, ved Guds kraft, ved rettferds våben på høire og venstre side;

By honour and dishonour, by evil report and good report: as deceivers, and yet true;

i ære og vanære, med ondt rykte og godt rykte, som forførere og dog sanndrue,

As unknown, and yet well known; as dying, and, behold, we live; as chastened, and not killed;

som ukjente og dog velkjente; som de som dør, og se, vi lever, som de som refses og dog ikke ihjelslåes,

As sorrowful, yet alway rejoicing; as poor, yet making many rich; as having nothing, and yet possessing all things.

som bedrøvede, men alltid glade, som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt.

O ye Corinthians, our mouth is open unto you, our heart is enlarged.

Vår munn er oplatt mot eder, I korintiere, vårt hjerte har utvidet sig.

Ye are not straitened in us, but ye are straitened in your own bowels.

I har ikke trangt rum hos oss, men det er trangt i eders hjerte.

Now for a recompence in the same, (I speak as unto my children,) be ye also enlarged.

Men like for like - jeg taler som til barn - utvid også I eders hjerter!

Be ye not unequally yoked together with unbelievers: for what fellowship hath righteousness with unrighteousness? and what communion hath light with darkness?

Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hvad samlag har rettferd med urett, eller hvad samfund har lys med mørke?

And what concord hath Christ with Belial? or what part hath he that believeth with an infidel?

Og hvad samklang er det mellem Kristus og Belial, eller hvad lodd og del har en troende med en vantro?

And what agreement hath the temple of God with idols? for ye are the temple of the living God; as God hath said, I will dwell in them, and walk in them; and I will be their God, and they shall be my people.

Og hvad enighet er det mellem Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo iblandt dem og ferdes iblandt dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

Wherefore come out from among them, and be ye separate, saith the Lord, and touch not the unclean thing; and I will receive you,

Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder,

And will be a Father unto you, and ye shall be my sons and daughters, saith the Lord Almighty.

og jeg vil være eder en far, og I skal være mig sønner og døtre, sier Herren, den Allmektige.