Job 18

تا به کی می‌خواهی به این حرفها ادامه دهی؟ لحظه‌ای خاموش باش و به ما گوش بده تا بتوانیم درست با هم صحبت کنیم.
Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
تا به کی می‌خواهی به این حرفها ادامه دهی؟ لحظه‌ای خاموش باش و به ما گوش بده تا بتوانیم درست با هم صحبت کنیم.
Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
آیا تو فکر می‌‌کنی که ما مثل حیوانات، احمق و بی‌شعور هستیم؟
Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
تو با خشمت به خودت صدمه می‌رسانی. انتظار داری به‌خاطر اینکه تو خشمگین هستی، زمین بلرزد و کوهها جابه‌جا شوند؟
Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
چراغ شخص بدکار، خاموش می‌شود و شعلهٔ آتش او نوری نخواهد داشت.
Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
نور خانهٔ مرد شریر، به تاریکی تبدیل و چراغش خاموش می‌شود.
Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
قدمهایش سست می‌شود و او قربانی نقشه‌های خود می‌گردد.
Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
به سوی دام گام برمی‌دارد و پایش در تله می‌افتد و رها نمی‌شود.
for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
به سوی دام گام برمی‌دارد و پایش در تله می‌افتد و رها نمی‌شود.
En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
در سر راه او دام و تله پنهان شده است.
Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
ترس و وحشت از هر سو بر او هجوم می‌آورد و قدم به قدم او را تعقیب می‌کند.
Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
قحطی و گرسنگی نیروی او را از بین می‌برد و مصیبت در سر راهش کمین می‌کند.
Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
به مرض کشنده گرفتار می‌شود و در کام مرگ فرو می‌رود.
Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
از خانه‌ای که در آن آسوده بود، جدا می‌شود و به دست جلاّد سپرده می‌شود.
Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
مسکنش با آتش گوگرد از بین می‌رود و خانه‌اش خالی می‌شود.
Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
ریشه و شاخه‌هایش پژمرده و خشک شده، نابود می‌گردند.
Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
خاطره‌اش از روی زمین محو می‌شود و هیچ‌کس نام او را به یاد نمی‌آورد.
Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
از دنیای زندگان رانده شده، به تاریکی انداخته می‌شود.
Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
در بین قومش نسلی از او باقی نمی‌ماند.
Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
مردم از غرب تا شرق از دیدن وضع او حیران می‌شوند و وحشت می‌کنند.
Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
بلی، مردم گناهکار و کسانی‌که خدا را نمی‌شناسند به این مصیبتها گرفتار می‌شوند.
Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.