Job 19

تا به کی می‌خواهید با سخنانتان مرا عذاب بدهید و دلم را بشکنید؟
Da tok Job til orde og sa:
تا به کی می‌خواهید با سخنانتان مرا عذاب بدهید و دلم را بشکنید؟
Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?
بارها به من اهانت کرده‌اید و از رفتار خود با من خجالت نمی‌کشید.
Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.
اگر من گناهی کرده باشم، ضرر آن به خودم می‌رسد و به شما آسیبی نمی‌رساند.
Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.
شما خود را بهتر و برتر از من می‌دانید و مصیبتهای مرا نتیجهٔ گناه من می‌پندارید.
Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?
درحالی‌که خدا این روز بد را بر سر من آورده و به دام خود گرفتارم کرده است.
Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!
حتّی وقتی از ظلمی که به من شده است، فریاد می‌زنم و کمک می‌طلبم، کسی به داد من نمی‌رسد.
Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.
خدا راه مرا بسته و آن را تاریک کرده است و امید رهایی از این وضع برای من نیست.
Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.
او عزّت و اعتبار مرا از بین برد و هرچه که داشتم از من گرفته.
Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.
از هر طرف مرا خُرد نموده و نهال آرزوهای مرا از ریشه کنده است.
Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.
آتش غضب خود را بر من افروخته و مرا دشمن خود می‌شمارد.
Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.
لشکر خود را می‌فرستد تا چادر مرا محاصره کنند.
Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.
او خانواده‌ام را از من جدا کرد و آشنایانم را با من بیگانه ساخت.
Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.
خویشاوندان و دوستانِ نزدیک من، فراموشم کرده‌اند
Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.
و مهمان خانه‌ام مرا از یاد برده است. کنیزان خانه‌ام مرا نمی‌شناسند و برای آنها بیگانه شده‌ام.
Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.
خدمتکار خود را با زاری و التماس صدا می‌کنم، امّا او جوابم را نمی‌دهد.
Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.
زن من طاقت بوی دهان مرا ندارد و برادرانم از من بیزار هستند.
Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.
حتّی بچّه‌ها با حقارت به من می‌نگرند و مسخره‌ام می‌کنند.
Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.
دوستان صمیمی‌ام از من نفرت دارند و کسانی را که دوست می‌داشتم، از من روی‌گردان شده‌اند.
Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.
از من فقط پوست و استخوان باقیمانده است و به سختی از مرگ گریخته‌ام.
Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.
شما دوستان من هستید، بر من رحم کنید، زیرا دست خدا مرا به این روز انداخته است.
Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.
چرا شما هم مانند خدا مرا عذاب می‌دهید؟ چرا مرا به حال خودم نمی‌گذارید؟
Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
ای کاش سخنان مرا کسی به یاد می‌آورد و در کتابی می‌نوشت
Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,
و یا با قلم آهنین آنها را بر سنگی حک می‌کرد، تا برای همیشه باقی بمانند.
ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!
امّا می‌دانم که نجات‌دهندهٔ من در آسمان است و روزی برای دفاع من به زمین خواهد آمد.
Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.
یقین دارم که حتّی پس از آن که گوشت و پوست بدنم بپوسند، خدا را می‌بینم.
Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,
او برای من بیگانه نیست. او را با همین چشمان خود خواهم دید.
han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv.
وقتی گفتید: «چگونه او را عذاب دهیم؟» از حال رفتم. شما می‌خواستید با بهانه‌ای مرا متّهم سازید.
Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -
پس از شمشیر مجازات خدا بترسید و بدانید که روز داوری خدا در انتظار شماست.
så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.