Psalms 144

et in misericordia tua dissipabis inimicos meos et perdes omnes ligantes animam meam ego enim sum servus tuus

Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig,

David benedictus Dominus fortis meus qui docet manus meas ad proelium digitos meos ad bellum

min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig.

misericordia mea et fortitudo mea auxiliator meus et salvator meus scutum meum et in ipso speravi qui subiecit populos mihi

Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham!

Domine quid est homo quia cognoscis eum filius hominis quia conputas eum

Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi.

homo vanitati adsimilatus est dies eius quasi umbra pertransiens

Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker!

Domine inclina caelos tuos et descende tange montes et fumigabunt

La lynet lyne og spred dem, send dine piler og skrem dem!

mica fulmine et dissipa eos mitte sagittam tuam et interfice illos

Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd,

extende manum tuam de excelso libera me et erue me de aquis multis de manu filiorum alienorum

de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd.

quorum os locutum est vanitatem et dextera eorum dextera mendacii

Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig,

Deus canticum novum cantabo tibi in psalterio decacordo psallam tibi

du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd.

qui dat salutem regibus qui eruit David servum suum de gladio pessimo

Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd,

libera me et erue me de manu filiorum alienorum quorum os locutum est vanitatem et dextera eorum dextera mendacii

forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott,

ut sint filii nostri quasi plantatio crescens in adulescentia sua filiae nostrae quasi anguli ornati ad similitudinem templi

forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater,

promptuaria nostra plena et supereffundentia ex hoc in illud pecora nostra in milibus et innumerabilia in conpitis nostris

at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater.

tauri nostri pingues non est interruptio et non est egressus et non est ululatus in plateis nostris

Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er.