Hebrews 6

quapropter intermittentes inchoationis Christi sermonem ad perfectionem feramur non rursum iacientes fundamentum paenitentiae ab operibus mortuis et fidei ad Deum

La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus og skride frem mot det fullkomne, så vi ikke atter legger grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,

baptismatum doctrinae inpositionis quoque manuum ac resurrectionis mortuorum et iudicii aeterni

med lære om dåp og håndspåleggelse, om dødes opstandelse og evig dom

et hoc faciemus siquidem permiserit Deus

Og dette vil vi gjøre, om Gud gir lov til det.

inpossibile est enim eos qui semel sunt inluminati gustaverunt etiam donum caeleste et participes sunt facti Spiritus Sancti

For det er umulig at de som engang er blitt oplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i den Hellige Ånd

gustaverunt nihilominus bonum Dei verbum virtutesque saeculi venturi

og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, og så faller fra, atter kan fornyes til omvendelse,

et prolapsi sunt renovari rursus ad paenitentiam rursum crucifigentes sibimet ipsis Filium Dei et ostentui habentes

da de på ny korsfester Guds Sønn for sig og gjør ham til spott.

terra enim saepe venientem super se bibens imbrem et generans herbam oportunam illis a quibus colitur accipit benedictionem a Deo

For den jord som drikker regnet som ofte faller på den, og som bærer gagnlig grøde for dem den dyrkes for, den får velsignelse fra Gud;

proferens autem spinas ac tribulos reproba est et maledicto proxima cuius consummatio in conbustionem

men bærer den torner og tistler, da er den uduelig og forbannelse nær, og enden med den er å brennes.

confidimus autem de vobis dilectissimi meliora et viciniora saluti tametsi ita loquimur

Men om eder, I elskede, er vi visse på det som bedre er, og som hører til frelse, enda vi taler således.

non enim iniustus Deus ut obliviscatur operis vestri et dilectionis quam ostendistis in nomine ipsius qui ministrastis sanctis et ministratis

For Gud er ikke urettferdig, så han skulde glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn, idet I har tjent og ennu tjener de hellige.

cupimus autem unumquemque vestrum eandem ostentare sollicitudinem ad expletionem spei usque in finem

Men vi ønsker at enhver av eder må vise den samme iver for den fulle visshet i håpet inntil enden,

ut non segnes efficiamini verum imitatores eorum qui fide et patientia hereditabunt promissiones

forat I ikke skal bli trege, men efterfølge dem som ved tro og tålmod arver løftene.

Abrahae namque promittens Deus quoniam neminem habuit per quem iuraret maiorem iuravit per semet ipsum

For da Gud gav Abraham løftet, svor han ved sig selv, eftersom han ingen større hadde å sverge ved, og sa:

dicens nisi benedicens benedicam te et multiplicans multiplicabo te

Sannelig, jeg vil rikelig velsigne dig og storlig mangfoldiggjøre dig;

et sic longanimiter ferens adeptus est repromissionem

og da han således hadde ventet tålmodig, opnådde han det som var lovt.

homines enim per maiorem sui iurant et omnis controversiae eorum finis ad confirmationem est iuramentum

For mennesker sverger jo ved den større, og eden er dem en ende på all motsigelse, til stadfestelse.

in quo abundantius volens Deus ostendere pollicitationis heredibus inmobilitatem consilii sui interposuit iusiurandum

Derfor, da Gud vilde enn mere vise løftets arvinger hvor uryggelig hans vilje var, gikk han imellem med en ed,

ut per duas res inmobiles quibus inpossibile est mentiri Deum fortissimum solacium habeamus qui confugimus ad tenendam propositam spem

forat vi ved to uryggelige ting, hvori Gud umulig kunde lyve, skulde ha en sterk trøst, vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håp som venter oss,

quam sicut anchoram habemus animae tutam ac firmam et incedentem usque in interiora velaminis

det vi har som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når innenfor forhenget,

ubi praecursor pro nobis introiit Iesus secundum ordinem Melchisedech pontifex factus in aeternum

hvor Jesus gikk inn som forløper for oss, idet han blev yppersteprest til evig tid efter Melkisedeks vis.