Psalms 56

Для дириґетна хору. На „Німа голубка в далечині". Золотий Давидів псалом, коли филистимляни захопили були його в Ґаті.
Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat.
Помилуй мене, Боже, бо топче мене чоловік, цілий день він воює та тисне мене!
Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.
Чатують мої вороги цілий день, бо багато таких, що воюють завзято на мене!
Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.
Того дня, коли страх обгортає мене, я надію на Тебе кладу,
På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.
я в Бозі хвалитиму слово Його, на Бога надію кладу, й не боюся, що тіло учинить мені?
Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?
Цілий день біль приносять слова мої, усі їхні думки проти мене на зло:
Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.
слідкують, ховаються, пильнують вони мої стопи... Як чатують на душу мою,
De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.
так Ти через гріх віджени їх, пониж, Боже, людей в Своїм гніві!
Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!
Полічив Ти тиняння моє, помісти ж мої сльози перед Собою, чи ж вони не записані в книзі Твоїй?
Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?
Тоді то мої вороги повтікають назад, того дня, як я кликати буду. Те я знаю, що Бог при мені,
Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.
і в Бозі я справу свою докінчу, докінчу я в Господі справу!
Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.
На Бога надію кладу й не боюсь, що людина учинить мені?
Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?
На мені зостаються, о Боже, присяги Тобі, та для Тебе я виповню жертви хвали. Як Ти спас мою душу від смерти, то хіба ж не спасеш моїх ніг від падіння, щоб у світлі життя я ходив перед Богом?
På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser. For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.