Exodus 1

А оце ймення Ізраїлевих синів, що прийшли з Яковом до Єгипту. Кожен із домом своїм прибули:
Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypten; med Jakob kom de, hver med sitt hus:
Рувим, Симеон, Левій і Юда,
Ruben, Simeon, Levi og Juda,
Іссахар, Завулон і Веніямин,
Issakar, Sebulon og Benjamin,
Дан і Нефталим, Ґад і Асир.
Dan og Naftali, Gad og Aser.
І було всіх душ, що вийшли з стегна Якового, сімдесят душ. А Йосип був ув Єгипті.
De som nedstammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler; men Josef var allerede i Egypten.
І вмер Йосип і всі браття його, та ввесь той рід.
Og Josef døde og alle hans brødre og hele den slekt.
А Ізраїлеві сини плодилися сильно, і розмножувались, та й стали вони надзвичайно сильні. І наповнився ними той край.
Men Israels barn var fruktbare og tok sterkt til og blev mange og overmåte tallrike, og landet blev fullt av dem.
І став над Єгиптом новий цар, що не знав Йосипа.
Da kom det en ny konge over Egypten, som ikke visste noget om Josef.
І сказав він до народу свого: Ось народ Ізраїлевих синів численніший і сильніший від нас!
Og han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og tallrikere enn vi.
Станьмо ж мудріші за нього, щоб він не множився! Бо буде, коли нам трапиться війна, то прилучиться й він до ворогів наших, і буде воювати проти нас, і вийде з цього краю.
Nu vel, la oss gå klokt til verks mot dem, forat de ikke skal ta mere til, og forat de ikke, om det kommer krig, skal slå sig i lag med våre fiender og føre krig mot oss og dra ut av landet.
І настановили над ним начальників податків, щоб його гнобити своїми тягарами. І він будував міста на запаси фараонові: Пітом і Рамесес.
Så satte de arbeidsfogder over dem til å plage dem med tvangsarbeid; og de måtte bygge for Farao to byer til oplagssteder, Pitom og Ra'amses.
Але що більше його гнобили, то більше він множився та більше ширився. І жахалися єгиптяни через Ізраїлевих синів.
Men jo mere de plaget dem, dess mere tok de til, og dess mere bredte de sig ut, så egypterne begynte å grue for Israels barn.
І Єгипет змушував синів Ізраїля тяжко працювати.
Og egypterne tvang Israels barn til å træle for sig,
І вони огірчували їхнє життя тяжкою працею коло глини та коло цегли, і коло всякої праці на полі, кожну їхню працю, яку змушували тяжко робити.
og de forbitret livet for dem med hårdt trælarbeid i ler og tegl og med alle slags trælarbeid på marken, alt det trælarbeid som de tvang dem til å gjøre.
І звелів був єгипетський цар єврейським бабам-сповитухам, що одній ім'я Шіфра, а ім'я другій Пуа,
Og kongen i Egypten sa til de hebraiske jordmødre - den ene av dem hette Sifra og den andre Pua - :
і говорив: Як будете бабувати єврейок, то дивіться на порід: коли буде син, то вбийте його, а коли це дочка, то нехай живе.
Når I hjelper de hebraiske kvinner til å føde, så skal I se efter i jordmorstolen; er det da en sønn, sa drep ham, men er det en datter, da kan hun leve.
Але баби-сповитухи боялися Бога, і не робили того, як казав їм єгипетський цар. І вони лишали хлопчиків при житті.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypten bød dem, men lot guttebarna leve.
І покликав єгипетський цар баб-сповитух, та й сказав їм: Нащо ви робите цю річ, та лишаєте дітей при житті?
Da kalte kongen i Egypten jordmødrene til sig og sa til dem: Hvorfor gjør I dette og lar guttebarna leve?
І сказали баби-сповитухи до фараона: Бо єврейки не такі, як єгипетські жінки, бо вони самі баби-сповитухи: поки прийде до них баба-сповитуха, то вони вже й народять.
Jordmødrene svarte Farao: De hebraiske kvinner er ikke som de egyptiske, de er sterkere; før jordmoren kommer til dem, har de født.
І Бог чинив добро бабам-сповитухам, а народ розмножувався, і сильно міцнів.
Og Gud gjorde vel imot jordmødrene; og folket tok til og blev overmåte tallrikt.
І сталося, тому, що ті баби-сповитухи боялися Бога, то Він будував їм доми.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem avkom.
І наказав фараон усьому народові своєму, говорячи: Кожного народженого єврейського сина кидайте його до Річки, а кожну дочку зоставляйте при житті!
Da bød Farao alt sitt folk og sa: Hver sønn som fødes, skal kastes i elven, men hver datter skal I la leve.