Psalms 92

Ya RAB, sana şükretmek, Ey Yüceler Yücesi, adını ilahilerle övmek, Sabah sevgini, Gece sadakatini, On telli sazla, çenk ve lirle duyurmak ne güzel!

En salme, en sang til sabbatsdagen.

Ya RAB, sana şükretmek, Ey Yüceler Yücesi, adını ilahilerle övmek, Sabah sevgini, Gece sadakatini, On telli sazla, çenk ve lirle duyurmak ne güzel!

Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste,

Ya RAB, sana şükretmek, Ey Yüceler Yücesi, adını ilahilerle övmek, Sabah sevgini, Gece sadakatini, On telli sazla, çenk ve lirle duyurmak ne güzel!

å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene

Çünkü yaptıklarınla beni sevindirdin, ya RAB, Ellerinin işi karşısında sevinç ilahileri okuyorum.

til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar.

Yaptıkların ne büyüktür, ya RAB, Düşüncelerin ne derin!

For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.

Aptal insan bilemez, Budala akıl erdiremez:

Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker.

Kötüler mantar gibi bitse, Suçlular pıtrak gibi açsa bile, Bu onların sonsuza dek yok oluşu demektir.

En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette.

Ama sen sonsuza dek yücesin, ya RAB.

Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.

Ya RAB, düşmanların kesinlikle, Evet, kesinlikle yok olacak, Suç işleyen herkes dağılacak.

Men du er høi til evig tid, Herre!

Beni yaban öküzü kadar güçlü kıldın, Taze zeytinyağını başıma döktün.

For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt.

Gözlerim düşmanlarımın bozgununu gördü, Kulaklarım bana saldıran kötülerin sonunu duydu.

Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje.

Doğru insan hurma ağacı gibi serpilip gelişecek, Lübnan sediri gibi yükselecek.

Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig.

RAB’bin evinde dikilmiş olarak Tanrımız’ın avlularında serpilip büyüyecek.

Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.

Böyleleri yaşlanınca da meyve verecek, Taptaze ve yeşil kalacaklar.

De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.

“RAB doğrudur! Kayamdır benim! O’nda haksızlık bulunmaz!” diye duyuracaklar.

Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.