Psalms 7

Sana sığınıyorum, ya RAB Tanrım! Peşime düşenlerden kurtar beni, Özgür kıl.

En sjiggajon av David, som han sang for Herren på grunn av benjaminitten Kus' ord.

Yoksa aslan gibi parçalayacaklar beni, Kurtaracak biri yok diye, Lime lime edecekler etimi.

Herre min Gud! Til dig setter jeg min lit; frels mig fra alle mine forfølgere og redd mig,

Ya RAB Tanrım, eğer şunu yaptıysam: Birine haksızlık ettiysem,

forat ikke fienden skal sønderrive min sjel som en løve, sønderbryte, og det er ingen som redder!

Dostuma ihanet ettiysem, Düşmanımı nedensiz soyduysam,

Herre min Gud! Dersom jeg har gjort dette, dersom det er urett i mine hender,

Ardıma düşsün düşman, Yakalasın beni, Canımı yerde çiğnesin, Ayak altına alsın onurumu. Sela

dersom jeg har gjengjeldt den med ondt som holdt fred med mig, eller plyndret den som var min fiende uten årsak,

Öfkeyle kalk, ya RAB! Düşmanlarımın gazabına karşı çık! Benim için uyan! Buyur, adalet olsun.

så la fienden forfølge min sjel og innhente den og trå mitt liv til jorden og legge min ære i støvet. Sela.

Uluslar topluluğu çevreni sarsın, Onları yüce katından yönet.

Stå op, Herre, i din vrede, reis dig mot mine fienders rasen og våkn op til min hjelp! Du har jo påbudt dom.

RAB halkları yargılar; Beni de yargıla, ya RAB, Doğruluğuma, dürüstlüğüme göre.

Og la folkeslagenes forsamling omringe dig, og vend tilbake over den til det høie!

[] Ey adil Tanrım! Kötülerin kötülüğü son bulsun, Doğrular güvene kavuşsun, Sen ki akılları, gönülleri sınarsın.

Herren holder dom over folkene; døm mig, Herre, efter min rettferdighet og efter min uskyld, som er hos mig!

Tanrı kalkan gibi yanıbaşımda, Temiz yüreklileri O kurtarır.

La dog de ugudeliges ondskap få ende og den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer, en rettferdig Gud.

Tanrı adil bir yargıçtır, Öyle bir Tanrı ki, her gün öfke saçar.

Mitt skjold er hos Gud, som frelser de opriktige av hjertet.

Kötüler yola gelmezse, Tanrı kılıcını biler, Yayını gerip hedefine kurar.

Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som vredes hver dag.

Hazır bekler ölümcül silahları, Alevli okları.

Dersom han ikke vender om, så hvesser han sitt sverd, spenner sin bue og gjør den ferdig

[] İşte kötü insan kötülük sancıları çekiyor, Fesada gebe kalmış, Yalan doğuruyor.

og legger drepende våben til rette imot ham; sine piler gjør han brennende.

Bir kuyu açıp kazıyor, Kazdığı kuyuya kendisi düşüyor.

Se, han er i ferd med å føde misgjerning; han er fruktsommelig med ulykke og føder løgn.

Kötülüğü kendi başına gelecek, Zorbalığı kendi tepesine inecek.

En grav har han gravd og hulet den ut; men han faller i den grav han arbeidet på.

Şükredeyim doğruluğu için RAB’be, Yüce RAB’bin adını ilahilerle öveyim.

Den ulykke han gikk og tenkte på, faller tilbake på hans hode, og over hans egen isse kommer den vold han hadde i sinne. Jeg vil prise Herren efter hans rettferdighet og lovsynge Herrens, den Høiestes navn.