Romans 6

Vad skola vi då säga? Skola vi förbliva i synden, för att nåden skall bliva så mycket större?
Hvad skal vi da si? skal vi holde ved i synden, forat nåden kan bli dess større?
Bort det! Vi som hava dött från synden, huru skulle vi ännu kunna leva i den?
Langt derifra! vi som er avdød fra synden, hvorledes skulde vi ennu leve i den?
Veten I då icke att vi alla som hava blivit döpta till Kristus Jesus, vi hava blivit döpta till hans död?
Eller vet I ikke at alle vi som blev døpt til Kristus Jesus, blev døpt til hans død?
Och vi hava så, genom detta dop till döden, blivit begravna med honom, för att, såsom Kristus uppväcktes från de döda genom Faderns härlighet, också vi skola vandra i ett nytt väsende, i liv.
Vi blev altså begravet med ham ved dåpen til døden, forat likesom Kristus blev opreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt levnet.
Ty om vi hava vuxit samman med honom genom en lika död, så skola vi ock vara sammanvuxna med honom genom en lika uppståndelse.
For er vi blitt forenet med ham ved likheten med hans død, så skal vi også bli det ved likheten med hans opstandelse,
Vi veta ju detta, att vår gamla människa har blivit korsfäst med honom, för att syndakroppen skall göras om intet, så att vi icke mer tjäna synden.
da vi jo vet dette at vårt gamle menneske blev korsfestet med ham forat synde-legemet skulde bli til intet, så vi ikke mere skal tjene synden;
Ty den som är död, han är friad ifrån synden.
for den som er død, er rettferdiggjort fra synden.
Hava vi nu dött med Kristus, så tro vi att vi ock skola leva med honom,
Men er vi død med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham,
eftersom vi veta att Kristus, sedan han har uppstått från de döda, icke mer dör; döden råder icke mer över honom.
fordi vi vet at efterat Kristus er opstanden fra de døde, dør han ikke mere; døden har ikke mere nogen makt over ham;
Ty hans död var en död från synden en gång för alla, men hans liv är ett liv för Gud.
for sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud.
Så mån ock I hålla före att I ären döda från synden och leven för Gud, i Kristus Jesus.
Således skal også I akte eder som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.
Låten därför icke synden hava väldet i edra dödliga kroppar, så att I lyden deras begärelser.
La derfor ikke synden herske i eders dødelige legeme, så I lyder dets lyster;
Och ställen icke edra lemmar i syndens tjänst, att vara orättfärdighetsvapen, utan ställen eder själva i Guds tjänst, såsom de där från döden hava kommit till livet, och edra lemmar i Guds tjänst, att vara rättfärdighetsvapen.
by heller ikke eders lemmer frem for synden som urettferdighets våben, men by eder frem for Gud som de som av døde er blitt levende, og eders lemmer som rettferdighets våben for Gud!
Ty synden skall icke råda över eder, eftersom I icke stån under lagen, utan under nåden.
For synden skal ikke herske over eder; I er jo ikke under loven, men under nåden.
Huru är det alltså? Skola vi synda, eftersom vi icke stå under lagen, utan under nåden? Bort det!
Hvad da? skal vi synde, siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra!
I veten ju, att när I ställen eder i någons tjänst för att lyda honom, så ären I tjänare under denne, som I sålunda lyden, vare sig det är under synden, vilket leder till död, eller under lydnaden, vilket leder till rättfärdighet.
vet I ikke at når I byr eder frem for nogen som tjenere til lydighet, da er I også tjenere under den som I så lyder, enten det er under synden til død eller under lydigheten til rettferdighet?
Men Gud vare tack för att den tid är förbi, då I voren syndens tjänare, och för att I haven blivit av hjärtat lydiga, så att I följen den lära som har givits eder till mönsterbild,
Men Gud være takk at I vel har vært syndens tjenere, men nu av hjertet er blitt lydige mot den lærdomsform som I er blitt overgitt til!
och för att I, när I nu haven gjorts fria ifrån synden, haven blivit tjänare under rättfärdigheten --
Men idet I er blitt frigjort fra synden, er I trådt i rettferdighetens tjeneste.
om jag nu får tala på människosätt, för eder köttsliga svaghets skull. Ja, likasom I förr ställden edra lemmar i orenhetens och orättfärdighetens tjänst, till orättfärdighet, så mån I nu ställa edra lemmar i rättfärdighetens tjänst, till helgelse.
Jeg taler på menneskelig vis for eders kjøds skrøpelighets skyld. For likesom I bød eders lemmer frem som tjenere for urenheten og urettferdigheten til urettferdighet, således by nu eders lemmer frem som tjenere for rettferdigheten til helliggjørelse!
Medan I voren syndens tjänare, voren I ju fria ifrån rättfärdighetens tjänst;
For dengang da I var syndens tjenere, var I fri fra rettferdigheten.
men vilken frukt skördaden I då därav? Jo, det som I nu blygens för; änden på sådant är ju döden.
Hvad frukt hadde I da dengang? Slikt som I nu skammer eder over; for utgangen på det er døden.
Men nu, då I haven gjorts fria ifrån synden och blivit Guds tjänare, nu skörden I frukten av detta: I varden helgade; och änden bliver att I undfån evigt liv.
Men nu, da I er frigjort fra synden og er trådt i Guds tjeneste, har I eders frukt til helliggjørelse, og til utgang et evig liv.
Ty den lön som synden giver är döden, men den gåva som Gud av nåd giver är evigt liv, i Kristus Jesus, vår Herre.
For den lønn som synden gir, er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.