Psalms 132

Cántico gradual. ACUÉRDATE, oh JEHOVÁ, de David, Y de toda su aflicción;
En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie,
Que juró él á JEHOVÁ, Prometió al Fuerte de Jacob:
han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte:
No entraré en la morada de mi casa, Ni subiré sobre el lecho de mi estrado;
Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie,
No daré sueño á mis ojos, Ni á mis párpados adormecimiento.
jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer,
Hasta que halle lugar para JEHOVÁ, Moradas para el Fuerte de Jacob.
før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige!
He aquí, en Ephrata oímos de ella: Hallamósla en los campos del bosque.
Se, vi hørte om den i Efrata, vi fant den i skogsbygden.
Entraremos en sus tiendas; Encorvarnos hemos al estrado de sus pies.
Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel.
Levántate, oh JEHOVÁ, á tu reposo; Tú y el arca de tu fortaleza.
Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!
Tus sacerdotes se vistan de justicia, Y regocíjense tus santos.
La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd!
Por amor de David tu siervo No vuelvas de tu ungido el rostro.
For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake!
En verdad juró JEHOVÁ á David, No se apartará de ellos: Del fruto de tu vientre pondré sobre tu trono.
Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;
Si tus hijos guardaren mi alianza, Y mi testimonio que yo les enseñaré, Sus hijos también se sentarán sobre tu trono para siempre.
dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone.
Porque JEHOVÁ ha elegido á Sión; Deseóla por habitación para sí.
For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:
Éste es mi reposo para siempre: Aquí habitaré, porque la he deseado.
Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.
Á su mantenimiento daré bendición: Sus pobres saciaré de pan.
Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød,
Asimismo vestiré á sus sacerdotes de salud, Y sus santos darán voces de júbilo.
og dets prester vil jeg klæ med fryd.
Allí haré reverdecer el cuerno de David: He prevenido lámpara á mi ungido.
Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.
Á sus enemigos vestiré de confusión: Mas sobre él florecerá su corona.
Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.