Ecclesiastes 3

Alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende under himmelen.

omnia tempus habent et suis spatiis transeunt universa sub caelo

Å fødes har sin tid og å dø har sin tid, å plante har sin tid og å rykke op det som er plantet, har sin tid;

tempus nascendi et tempus moriendi tempus plantandi et tempus evellendi quod plantatum est

å drepe har sin tid og å læge har sin tid; å rive ned har sin tid og å bygge op har sin tid;

tempus occidendi et tempus sanandi tempus destruendi et tempus aedificandi

å gråte har sin tid og å le har sin tid; å klage har sin tid og å danse har sin tid;

tempus flendi et tempus ridendi tempus plangendi et tempus saltandi

å kaste bort stener har sin tid og å samle stener har sin tid; å ta i favn har sin tid og å holde sig fra favntak har sin tid;

tempus spargendi lapides et tempus colligendi tempus amplexandi et tempus longe fieri a conplexibus

å søke har sin tid og å tape har sin tid; å gjemme har sin tid og å kaste bort har sin tid;

tempus adquirendi et tempus perdendi tempus custodiendi et tempus abiciendi

å sønderrive har sin tid og å sy sammen har sin tid; å tie har sin tid og å tale har sin tid;

tempus scindendi et tempus consuendi tempus tacendi et tempus loquendi

å elske har sin tid og å hate har sin tid; krig har sin tid og fred har sin tid.

tempus dilectionis et tempus odii tempus belli et tempus pacis

Hvad vinning har den som gjør noget, av det strev han har med det?

quid habet amplius homo de labore suo

Jeg så den plage som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.

vidi adflictionem quam dedit Deus filiis hominum ut distendantur in ea

Alt har han gjort skjønt i sin tid; også evigheten har han lagt i deres hjerte, men således at mennesket ikke til fulle kan forstå det verk Gud har gjort, fra begynnelsen til enden.

cuncta fecit bona in tempore suo et mundum tradidit disputationi eorum ut non inveniat homo opus quod operatus est Deus ab initio usque ad finem

Jeg skjønte at de intet annet gode har enn å glede sig og å gjøre sig til gode i livet;

et cognovi quod non esset melius nisi laetari et facere bene in vita sua

men når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne sig gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave.

omnis enim homo qui comedit et bibit et videt bonum de labore suo hoc donum Dei est

Jeg skjønte at alt hvad Gud gjør, det varer evig; intet kan legges til og intet kan tas fra. Så har Gud gjort det, forat vi skal frykte ham.

didici quod omnia opera quae fecit Deus perseverent in perpetuum non possumus eis quicquam addere nec auferre quae fecit Deus ut timeatur

Hvad der er, det var allerede før, og hvad der skal bli, det har også vært før; Gud søker frem igjen det forgangne.

quod factum est ipsum permanet quae futura sunt iam fuerunt et Deus instaurat quod abiit

Fremdeles så jeg under solen at på dommersetet, der satt gudløsheten, og hvor rettferdighet skulde råde, der rådet gudløshet.

vidi sub sole in loco iudicii impietatem et in loco iustitiae iniquitatem

Da sa jeg i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige så vel som den gudløse; for hos ham er det fastsatt en tid for hvert foretagende og for alt hvad som gjøres.

et dixi in corde meo iustum et impium iudicabit Deus et tempus omni rei tunc erit

Jeg sa i mitt hjerte: Dette skjer for menneskenes barns skyld, forat Gud kan prøve dem, og forat de kan se at de i sig selv ikke er annet enn dyr;

dixi in corde meo de filiis hominum ut probaret eos Deus et ostenderet similes esse bestiis

for det går menneskenes barn som det går dyrene; den samme skjebne rammer dem; som den ene dør, så dør den andre, og en livsånde har de alle; mennesket har ikke noget fortrin fremfor dyret; for alt er tomhet.

idcirco unus interitus est hominis et iumentorum et aequa utriusque condicio sicut moritur homo sic et illa moriuntur similiter spirant omnia et nihil habet homo iumento amplius cuncta subiacent vanitati

De farer alle til ett sted; de er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet.

et omnia pergunt ad unum locum de terra facta sunt et in terram pariter revertentur

Hvem vet om menneskenes ånd stiger op, og om dyrets ånd farer ned til jorden?

quis novit si spiritus filiorum Adam ascendat sursum et si spiritus iumentorum descendat deorsum

Og jeg så at intet er bedre for mennesket enn at han gleder sig ved sitt arbeid; for det er det gode som blir ham til del; for hvem lar ham få se det som skal komme efter ham?

et deprehendi nihil esse melius quam laetari hominem in opere suo et hanc esse partem illius quis enim eum adducet ut post se futura cognoscat