Romans 11

Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme;

I say then, Hath God cast away his people? God forbid. For I also am an Israelite, of the seed of Abraham, of the tribe of Benjamin.

Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet I ikke hvad Skriften sier på det sted om Elias, hvorledes han treder frem for Gud mot Israel:

God hath not cast away his people which he foreknew. Wot ye not what the scripture saith of Elias? how he maketh intercession to God against Israel, saying,

Herre! dine profeter drepte de, dine alter rev de ned, og jeg blev alene tilbake, og de står mig efter livet.

Lord, they have killed thy prophets, and digged down thine altars; and I am left alone, and they seek my life.

Men hvad sier Guds svar til ham? Jeg har levnet mig syv tusen menn som ikke har bøiet kne for Ba'al.

But what saith the answer of God unto him? I have reserved to myself seven thousand men, who have not bowed the knee to the image of Baal.

Således er det da også i denne tid blitt en levning tilbake efter nådens utvelgelse;

Even so then at this present time also there is a remnant according to the election of grace.

men er det av nåde, da er det ikke mere av gjerninger, ellers blir nåden ikke mere nåde.

And if by grace, then is it no more of works: otherwise grace is no more grace. But if it be of works, then is it no more grace: otherwise work is no more work.

Hvorledes altså? Det som Israel attrår, det har det ikke nådd; men de utvalgte har nådd det, de andre er blitt forherdet,

What then? Israel hath not obtained that which he seeketh for; but the election hath obtained it, and the rest were blinded

som skrevet er: Gud gav dem en treghets ånd, øine til ikke å se med og ører til ikke å høre med, inntil den dag idag.

(According as it is written, God hath given them the spirit of slumber, eyes that they should not see, and ears that they should not hear;) unto this day.

Og David sier: La deres bord bli dem til en strikke og en snare og en felle og en gjengjeldelse for dem!

And David saith, Let their table be made a snare, and a trap, and a stumblingblock, and a recompence unto them:

la deres øine bli formørket, så de ikke ser, og bøi alltid deres rygg!

Let their eyes be darkened, that they may not see, and bow down their back alway.

Jeg sier altså: Har de da snublet for å falle? Langt derifra! men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, forat dette skal vekke dem til nidkjærhet;

I say then, Have they stumbled that they should fall? God forbid: but rather through their fall salvation is come unto the Gentiles, for to provoke them to jealousy.

men er deres fall en rikdom for verden, og er tapet av dem en rikdom for hedninger, hvor meget mere da deres fylde!

Now if the fall of them be the riches of the world, and the diminishing of them the riches of the Gentiles; how much more their fulness?

For til eder taler jeg, I hedninger! Så sant som jeg er hedningenes apostel, priser jeg mitt embede,

For I speak to you Gentiles, inasmuch as I am the apostle of the Gentiles, I magnify mine office:

om jeg bare kunde vekke mine kjødelige frender til nidkjærhet og få frelst nogen av dem.

If by any means I may provoke to emulation them which are my flesh, and might save some of them.

For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hvad annet vil da deres antagelse bli enn liv av døde?

For if the casting away of them be the reconciling of the world, what shall the receiving of them be, but life from the dead?

Men er førstegrøden hellig, da er deigen det også, og er roten hellig, da er grenene det også.

For if the firstfruit be holy, the lump is also holy: and if the root be holy, so are the branches.

Om nu allikevel nogen av grenene blev avbrutt, og du som var en vill oljekvist, blev innpodet iblandt dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme,

And if some of the branches be broken off, and thou, being a wild olive tree, wert graffed in among them, and with them partakest of the root and fatness of the olive tree;

da ros dig ikke mot grenene! men hvis du roser dig, så er det dog ikke du som bærer roten, men roten som bærer dig.

Boast not against the branches. But if thou boast, thou bearest not the root, but the root thee.

Du vil da si: Grenene blev avbrutt forat jeg skulde bli innpodet.

Thou wilt say then, The branches were broken off, that I might be graffed in.

Vel! ved sin vantro blev de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt!

Well; because of unbelief they were broken off, and thou standest by faith. Be not highminded, but fear:

for sparte Gud ikke de naturlige grener, da vil han heller ikke spare dig.

For if God spared not the natural branches, take heed lest he also spare not thee.

Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt, men over dig er Guds godhet, såfremt du holder dig til hans godhet, ellers skal også du bli avhugget.

Behold therefore the goodness and severity of God: on them which fell, severity; but toward thee, goodness, if thou continue in his goodness: otherwise thou also shalt be cut off.

Men hine skal også bli innpodet, såfremt de ikke holder ved i sin vantro; for Gud er mektig til å innpode dem igjen.

And they also, if they abide not still in unbelief, shall be graffed in: for God is able to graff them in again.

For blev du avhugget av det oljetre som er vilt av naturen, og mot naturen innpodet i et godt oljetre, hvor meget mere skal de da bli innpodet i sitt eget oljetre, disse som av naturen hører det til.

For if thou wert cut out of the olive tree which is wild by nature, and wert graffed contrary to nature into a good olive tree: how much more shall these, which be the natural branches, be graffed into their own olive tree?

For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om denne hemmelighet - forat I ikke skal tykkes eder selv kloke - at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn,

For I would not, brethren, that ye should be ignorant of this mystery, lest ye should be wise in your own conceits; that blindness in part is happened to Israel, until the fulness of the Gentiles be come in.

og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal bortrydde ugudelighet fra Jakob,

And so all Israel shall be saved: as it is written, There shall come out of Sion the Deliverer, and shall turn away ungodliness from Jacob:

og når jeg borttar deres synder, da er dette min pakt med dem.

For this is my covenant unto them, when I shall take away their sins.

Efter evangeliet er de fiender for eders skyld, men efter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld;

As concerning the gospel, they are enemies for your sakes: but as touching the election, they are beloved for the fathers' sakes.

for sine nådegaver og sitt kall angrer Gud ikke på.

For the gifts and calling of God are without repentance.

For likesom I før var ulydige mot Gud, men nu har fått miskunn ved disses ulydighet,

For as ye in times past have not believed God, yet have now obtained mercy through their unbelief:

så har også disse nu vært ulydige, forat de også skal få miskunn ved den miskunn som er blitt eder til del;

Even so have these also now not believed, that through your mercy they also may obtain mercy.

for Gud har overgitt dem alle til ulydighet forat han kunde miskunne sig over dem alle.

For God hath concluded them all in unbelief, that he might have mercy upon all.

O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!

O the depth of the riches both of the wisdom and knowledge of God! how unsearchable are his judgments, and his ways past finding out!

For hvem kjente Herrens sinn? eller hvem var hans rådgiver?

For who hath known the mind of the Lord? or who hath been his counsellor?

Eller hvem gav ham noget først, så han skulde få vederlag igjen?

Or who hath first given to him, and it shall be recompensed unto him again?

For av ham og ved ham og til ham er alle ting; ham være æren i evighet! Amen.

For of him, and through him, and to him, are all things: to whom be glory for ever. Amen.