Romans 10

Brødre! mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst.
Brethren, my heart's desire and prayer to God for Israel is, that they might be saved.
For jeg gir dem det vidnesbyrd at de har nidkjærhet for Gud, men ikke med skjønnsomhet;
For I bear them record that they have a zeal of God, but not according to knowledge.
for da de ikke kjente Guds rettferdighet og strevde efter å grunne sin egen rettferdighet, gav de sig ikke inn under Guds rettferdighet.
For they being ignorant of God's righteousness, and going about to establish their own righteousness, have not submitted themselves unto the righteousness of God.
For Kristus er lovens ende, til rettferdighet for hver den som tror.
For Christ is the end of the law for righteousness to every one that believeth.
For Moses skriver om rettferdigheten av loven: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem;
For Moses describeth the righteousness which is of the law, That the man which doeth those things shall live by them.
men rettferdigheten av troen sier så: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare op til himmelen - det vil si: for å hente Kristus ned - ?
But the righteousness which is of faith speaketh on this wise, Say not in thine heart, Who shall ascend into heaven? (that is, to bring Christ down from above:)
eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen - det vil si: for å hente Kristus op fra de døde - ?
Or, Who shall descend into the deep? (that is, to bring up Christ again from the dead.)
Men hvad sier den? Ordet er dig nær, i din munn og i ditt hjerte; det er troens ord, det som vi forkynner,
But what saith it? The word is nigh thee, even in thy mouth, and in thy heart: that is, the word of faith, which we preach;
for dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud opvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst;
That if thou shalt confess with thy mouth the Lord Jesus, and shalt believe in thine heart that God hath raised him from the dead, thou shalt be saved.
for med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.
For with the heart man believeth unto righteousness; and with the mouth confession is made unto salvation.
For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.
For the scripture saith, Whosoever believeth on him shall not be ashamed.
Det er jo ingen forskjell på jøde og greker; de har alle den samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham;
For there is no difference between the Jew and the Greek: for the same Lord over all is rich unto all that call upon him.
for hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.
For whosoever shall call upon the name of the Lord shall be saved.
Hvorledes kan de da påkalle den som de ikke tror på? og hvorledes kan de tro der de ikke har hørt? og hvorledes kan de høre uten at det er nogen som forkynner?
How then shall they call on him in whom they have not believed? and how shall they believe in him of whom they have not heard? and how shall they hear without a preacher?
og hvorledes kan de forkynne uten at de blir utsendt? som skrevet er: Hvor fagre deres føtter er som forkynner fred, som bærer godt budskap!
And how shall they preach, except they be sent? as it is written, How beautiful are the feet of them that preach the gospel of peace, and bring glad tidings of good things!
Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Esaias sier: Herre! hvem trodde vel det han hørte av oss?
But they have not all obeyed the gospel. For Esaias saith, Lord, who hath believed our report?
Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord;
So then faith cometh by hearing, and hearing by the word of God.
men jeg sier: Har de da ikke fått høre? Jo til visse; deres røst gikk ut til all jorden, og deres ord til jorderikes ende.
But I say, Have they not heard? Yes verily, their sound went into all the earth, and their words unto the ends of the world.
Men jeg sier: Kjente da Israel ikke til det? Først sier Moses: Jeg vil gjøre eder nidkjære på det som ikke er et folk; på et uforstandig folk vil jeg gjøre eder harme;
But I say, Did not Israel know? First Moses saith, I will provoke you to jealousy by them that are no people, and by a foolish nation I will anger you.
og Esaias våger sig til å si: Jeg blev funnet av dem som ikke søkte mig; jeg åpenbarte mig for dem som ikke spurte efter mig;
But Esaias is very bold, and saith, I was found of them that sought me not; I was made manifest unto them that asked not after me.
men om Israel sier han: Hele dagen rakte jeg mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk.
But to Israel he saith, All day long I have stretched forth my hands unto a disobedient and gainsaying people.