Psalms 132

En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie,
Canto dei pellegrinaggi. Ricordati, o Eterno, a favor di Davide, di tutte le sue fatiche:
han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte:
com’egli giurò all’Eterno e fece voto al Potente di Giacobbe, dicendo:
Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie,
Certo, non entrerò nella tenda della mia casa, né salirò sul letto ove mi corico,
jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer,
non darò sonno ai miei occhi, né riposo alle mie palpebre,
før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige!
finché abbia trovato un luogo per l’Eterno, una dimora per il Potente di Giacobbe.
Se, vi hørte om den i Efrata, vi fant den i skogsbygden.
Ecco abbiamo udito che l’Arca era in Efrata; l’abbiam trovata nei campi di Jaar.
Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel.
Andiamo nella dimora dell’Eterno, adoriamo dinanzi allo sgabello de’ suoi piedi!
Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!
Lèvati, o Eterno, vieni al luogo del tuo riposo, tu e l’Arca della tua forza.
La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd!
I tuoi sacerdoti siano rivestiti di giustizia, e giubilino i tuoi fedeli.
For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake!
Per amor di Davide tuo servitore, non respingere la faccia del tuo unto.
Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;
L’Eterno ha fatto a Davide questo giuramento di verità, e non lo revocherà: Io metterò sul tuo trono un frutto delle tue viscere.
dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone.
Se i tuoi figliuoli osserveranno il mio patto e la mia testimonianza che insegnerò loro, anche i loro figliuoli sederanno sul tuo trono in perpetuo.
For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:
Poiché l’Eterno ha scelto Sion, l’ha desiderata per sua dimora.
Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.
Questo è il mio luogo di riposo in eterno; qui abiterò, perché l’ho desiderata.
Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød,
Io benedirò largamente i suoi viveri, sazierò di pane i suoi poveri.
og dets prester vil jeg klæ med fryd.
I suoi sacerdoti li vestirò di salvezza, e i suoi fedeli giubileranno con gran gioia.
Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.
Quivi farò crescere la potenza di Davide, e quivi terrò accesa una lampada al mio unto.
Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.
I suoi nemici li vestirò di vergogna, ma su di lui fiorirà la sua corona.