Psalms 132

LORD, remember David, and all his afflictions:

En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie,

How he sware unto the LORD, and vowed unto the mighty God of Jacob;

han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte:

Surely I will not come into the tabernacle of my house, nor go up into my bed;

Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie,

I will not give sleep to mine eyes, or slumber to mine eyelids,

jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer,

Until I find out a place for the LORD, an habitation for the mighty God of Jacob.

før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige!

Lo, we heard of it at Ephratah: we found it in the fields of the wood.

Se, vi hørte om den i Efrata, vi fant den i skogsbygden.

We will go into his tabernacles: we will worship at his footstool.

Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel.

Arise, O LORD, into thy rest; thou, and the ark of thy strength.

Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark!

Let thy priests be clothed with righteousness; and let thy saints shout for joy.

La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd!

For thy servant David's sake turn not away the face of thine anointed.

For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake!

The LORD hath sworn in truth unto David; he will not turn from it; Of the fruit of thy body will I set upon thy throne.

Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone;

If thy children will keep my covenant and my testimony that I shall teach them, their children shall also sit upon thy throne for evermore.

dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone.

For the LORD hath chosen Zion; he hath desired it for his habitation.

For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig:

This is my rest for ever: here will I dwell; for I have desired it.

Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det.

I will abundantly bless her provision: I will satisfy her poor with bread.

Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød,

I will also clothe her priests with salvation: and her saints shall shout aloud for joy.

og dets prester vil jeg klæ med fryd.

There will I make the horn of David to bud: I have ordained a lamp for mine anointed.

Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.

His enemies will I clothe with shame: but upon himself shall his crown flourish.

Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle.