Psalms 17

Preghiera di Davide. O Eterno, ascolta la giustizia, attendi al mio grido; porgi l’orecchio alla mia preghiera che non viene da labbra di frode.

En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!

Dalla tua presenza venga alla luce il mio diritto, gli occhi tuoi riconoscano la rettitudine.

La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!

Tu hai scrutato il mio cuore, l’hai visitato nella notte; m’hai provato e non hai rinvenuto nulla; la mia bocca non trapassa il mio pensiero.

Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.

Quanto alle opere degli uomini, io, per ubbidire alla parola delle tue labbra, mi son guardato dalle vie de’ violenti.

Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.

I miei passi si son tenuti saldi sui tuoi sentieri, i miei piedi non han vacillato.

Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.

Io t’invoco, perché tu m’esaudisci, o Dio; inclina verso me il tuo orecchio, ascolta le mie parole!

Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!

Spiega le maraviglie della tua bontà, o tu che con la tua destra salvi quelli che cercano un rifugio contro ai loro avversari.

Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!

Preservami come la pupilla dell’occhio, nascondimi all’ombra delle tue ali

Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge

dagli empi che voglion la mia rovina, dai miei mortali nemici che mi circondano.

for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!

Chiudono il loro cuore nel grasso, parlano alteramente colla lor bocca.

Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.

Ora ci attorniano, seguendo i nostri passi; ci spiano per atterrarci.

Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.

Il mio nemico somiglia ad un leone che brama lacerare, ad un leoncello che s’appiatta ne’ nascondigli.

Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.

Lèvati, o Eterno, vagli incontro, abbattilo; libera l’anima mia dall’empio con la tua spada;

Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,

liberami, con la tua mano, dagli uomini, o Eterno, dagli uomini del mondo la cui parte è in questa vita, e il cui ventre tu empi co’ tuoi tesori; hanno figliuoli in abbondanza, e lasciano il resto de’ loro averi ai loro fanciulli.

fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.

Quanto a me, per la mia giustizia, contemplerò la tua faccia, mi sazierò, al mio risveglio, della tua sembianza.

Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.